Flyktninger skapte tett kirkesamhold

Ken Yakielashek er katolikk og delvis pensjonert bonde. Han husker når kristne fra ulike kirkesamfunn «ikke ville snakke med hverandre.» For han blir at det som har skjedd i Dauphin, et bygdesamfunn 320 kilometer nordvest for provinshovedstaden Winnipeg, desto mer bemerkelsesverdig.

For et og et halvt år siden satte tre ulike kirkesamfunn de teologiske uenighetene til siden og kom sammen for å støtte bosettingen av tre syriske flyktningfamilier i byen med 8.500 innbyggere.

– Vi har tre ulike teologiske syn på ting, men de har blitt skjøvet i bakgrunnen, sa Ron Marlin, en av lederne i Dauphin First United Church, en liberal protestantisk menighet.

– Fokuset var veldig mye på å hjelpe våre naboer i nød, istemmer Cordell Lind, som er gift med pastor Lorayln Lind i den konservative, evangeliske First Baptist Church of Dauphin.

USA stengte grensene

Etter innsettelsen av den nye presidenten i USA, har nyhets-overskriftene vært dominert av at han ville utstenge flyktninger fra visse muslimske land, inkludert Syria. Årsaken var terrorfaren.

Men i Canada har regjeringen tatt imot flere enn 40.000 menn, kvinner og barn på flukt fra Syrias borgerkrig siden statsminister Justin Trudeau ble valget i oktober 2015.

– Canada gjør det eneste rette ved å gi tilflukt for dem som så desperat søker trygghet, har Trudeau sagt.

Bildet forskrekket

I september 2015 druknet en tre år gammel syrisk gutt på vei til Hellas. Bilder av barnets livløse kropp på en strand forskrekket millioner rundt om i verden, inkludert Yakielashek, som sitter i menighetsrådet ved St. Viator katolske kirke i Dauphin.

– Dette er ikke riktig, sa Yakielashek til sin sogneprest, pastor John Legitimas.

– Noen må gjøre noe.

Legitimas snakket med Richard Gagnon, erkebiskop av Winnipeg, og fikk godkjenning for å se nærmere på muligheten for å støtte en flyktningfamilie økonomisk.

Den lille guttens død ansporet også Dauphin First United Church til å handle:

– Det skapte en reaksjon hos oss som fikk oss til innse at vi ikke bare kan skrive ut en sjekk og sende pengene et annet sted, sa Marlin, en pensjonert avdelingsleder i Royal Canadian Mounted Police.

I mellomtiden hadde First Baptist Church allerede fått kontakter i Midtøsten og gikk videre med planene om å hjelpe, fortalte Cordell Lind til Religion News Service.

Blitt som familie

Etter at de tre kirkesamfunnene hadde blitt kjent med hverandres ønsker om å gjøre en innsats, forpliktet de seg til å samle ressurser og dele ideer der de kunne. Kirkene dannet Dauphin Interchurch Refugee Team (Dauphin felleskirkelige flyktningelag).

Samtidig med at de samarbeider har hver menighet opprettholdt sin individuelle økonomiske støtte til en syrisk familie. Flyktningene teller 15 menn, kvinner og barn, pluss en baby som er født etter ankomst til byen og som kunne begynne livet i Dauphin et år siden.

Flere måneder senere uttalte de arabisktalende innvandrere, som fortsatt lærer engelsk, til kanadiske medier at deres kirke støtter dem økonomisk og at de har fått venner i lokalsamfunnet som har blitt som familie.

– Det føles som hjemme, uttalte en av de syriske mødrene Asya Alassaf, til Winnipeg Free Press.

– Det går bra, sa Louai Alassaf, Asyas ektemann. – For det meste er folk veldig hyggelige.

Men ikke alle.

Trusler

Kort tid etter at det ble kjent at de tre familiene skulle komme, framsatte en mann trusler via telefon og sa han håpet at Dauphin First United Church «ville brenne i helvete». Dette ifølge rapporter i lokale medier.

De fleste innbyggerne i området har likevel, i likhet med flertallet av kanadiere, respondert positivt på flyktningenes ankomst.

Etter å plukke opp en syrisk familie på Winnipeg flyplassen forslo han at de skulle stoppe for å ta en kopp kaffe på veien hjem. Alle de ansatte i McDonalds-restauranten kom bort for å ønske dem velkommen til Canada.

– Det gir meg fortsatt gåsehud når jeg tenker på det, sier Lind.

Alle samfunnslag

– For det meste har reaksjonene på de syriske flyktningene vært inkluderende fra alle samfunnslag, fra leger til advokater, tannleger, bønder og regnskapsførere til vanlige arbeidere og lærere, sa han.

– Hvorfor skal vi ikke ta imot folk her som kan bidra til det? Jeg forventer ikke at de skal ha noe mer eller mindre enn det vi har, men bare at de får en sjanse i livet.

– Vi ber

Ikke bare har kirkene bidratt til å gjøre livet bedre for flyktningene, men de har også bygget broer som har ført de kristne i Dauphin tettere sammen.

Dauphin Interchurch Refugee-teamet arbeider med planer om å få flere syriske flyktninger til byen.

Men rett skal være rett: Situasjonen med at kristne nektet å kommunisere med hverandre på tvers av bekjennelseslinjer og på grunn av teologiske forskjeller, hadde begynt å bedre seg lenge før flyktningenes ankomst. Og samarbeidet om deres integrering fjernet ikke forskjellene som gjenstår.

Marlin uttalte for eksempel at Dauphin First United Church ikke ser behovet for å misjonere blant flyktningene som alle er muslimer.

Cordell Lind i First Baptist Church sa på sin side at de «har et sterkt ønske om at de skal møte Jesus.

– Vi ber for «vår» familie, og vi ber for de andre familiene og ville blitt veldig glade om de blir kristne. Hvis de ikke gjør det, vil de likevel fortsatt være våre venner for livet og en del av vår familie, sier Lind.