Føler ansvar for kristne søsken i Midtøsten

Når Kari Veiteberg leder gudstjeneste på søndager vet hun at akkurat det samme skjer mange mil unna, i vennskapsmenighetene i Jerusalem, Betlehem og Ramallah. Det tenker hun ofte på når hun ser utover forsamlingen eller leser fra Bibelen.

– Vi sitter der på samme tid, synger hverandres sanger, og ber for hverandre. Det er sterkt, sier hun.

Israel og ­Palestina-venn

Oslo-biskopen er veldig opptatt av Midtøsten, og håper på rettferdig fred i området. Hun reagerer på at den israelske og palestinske siden spilles opp mot hverandre som jevnbyrdige parter i mediene hver gang konflikten kommer på dagsorden.

– Det blir en vrang fremstilling. Jeg har stor respekt for og mange vennskap med jøder, muslimer og kristne, sier hun.

Veiteberg har selv fått hat­meldinger i sosiale medier når hun har uttalt seg om Midtøsten-konflikten. Hun sier hun står på menneskeverdets side:

– Alle som bor i Midtøsten er født med samme menneskeverd og menneskerettigheter. Alle har rett på vann, drikke, helse og bosted. Jeg er i mot den politiske kursen som er den rådende i staten Israel, men det betyr ikke at jeg ikke er en israelvenn eller en palestinavenn, sier hun.

Vennskap

Nylig skrev Dagen om gudstjenesteaktive kristnes syn på Midtøsten-konflikten. Der kom det frem at 40 prosent hadde mest sympati for Israel, mens 14 prosent hadde sympati for palestinsk side. Andelen med lik sympati for begge sider var størst, med 46,9 prosent.

I pinsebevegelsen er støtten til Israel størst, mens aktive i Den norske kirke og Metodistkirken svarer at de har sterkest støtte til palestinsk side. Oslo skiller seg ut som byen hvor støtten til palestinsk side er aller sterkest.

Biskop Veiteberg tror tallene kan ses i sammenheng med Den norske kirkes samarbeidsmenigheter og vennskap med kristne i Midtøsten.

Landeløftene

Biskopen har vært mye på reise i Israel og de palestinske områdene for å se hellige steder fra Jesu tid. I mange områder står det kirker i dag. Veiteberg opplever det som veldig naturlig som kristen å bli kjent med menneskene som holder kirkedørene og helligstedene åpne.

– Det blir mange tekopper og samtaler. Det er noe med relasjoner, og det å lytte. Som kristne er det ikke hat som driver oss, men kjærlighet, sier hun.

Biskopen føler seg særlig forpliktet til sine kristne søsken.

– Jeg er leser daglig de bibelske fortellingene, og jeg ser for eksempel ikke at landløftene skal tolkes som at det ikke er plass til palestinere. Det er jeg opptatt av og som kirkeleder har jeg en særlig forpliktelse til mine kristne søsken og vennskapsmenighetene vi har i området, sier Veiteberg.

Hun har opplevd at både israelske og palestinske venner kjenner på mismot.

– Mye av det skyldes Israelsk bosettingspolitikk, som flere er fortvilet over. Mitt inntrykk er at de synes Israels statsminister­ ­Netanyahu går for langt, sier ­Veiteberg.

Symbol-sak

Oslo-biskopen sier at rettferdig fred i Midtøsten har blitt en symbolsak for henne.

– Ja, på den måten at jeg ber om, og vil arbeide for at vi skal bli ledet på veien til rettferd og fred. Hvis ikke menneskene får til å leve side om side i det hellige landet der fredsfyrsten ble født, så skjønner jeg at det kan være vanskelig for i andre i andre områder å få håp og tro, sier hun.

I undersøkelsen spurte Dagen også aktive kristne om de «støtter opprettelsen av en palestinsk stat». Her er det også store forskjeller på tvers av trossamfunnene.

Jubelåret

52,6 prosent av de aktive i Den norske kirke svarer ja, mot 9,8 prosent av pinsebevegelsen. Der svarer 60,2 prosent «Nei». Aktive i Normisjon er mest usikre. Her har nesten 60 prosent svart «vet ikke».

Veiteberg sier hun er sterkt i mot den rådende politikken i staten Israel, og selvsagt enhver form for voldsbruk fra alle parter. Hennes ønske var tidligere en tostatsløsning, men hun mener bosettingene kan ha kommet for langt.

– Det er allerede blitt så ­sammenblandet i hele det om­rådet. Hvis jeg skal være ­visjonær så tenker jeg at muren bør rives, og jorden fordeles på nytt. Jeg finner en konkret visjon i ­Bibelen og tenker at jubelåret må tre i kraft. I 3. Mosebok kapittel 25 innebærer det å fordele jorden på nytt hvert 50. år.

– Opptatt av dette

Ledende tilsynsprest i Metodistkirken, Knut Refsdal, er ikke overrasket over tallene.

– Jeg vet at mange metodister er opptatt av dette. Jeg tror det må ses i sammenheng med at vi som kirke som alltid har vært opptatt av sosial rettferdighet, og har en historie som en samfunnsengasjert. Dette engasjementet har mer og mer blitt et menneskerettighetsengasjement, sier Refsdal.

– Først og fremst er svarene et uttrykk for at Metodistkirken­ anerkjenner at i Israel, og de ­palestinske områdene, bor det to folk som begge har rett til landet, og de må sammen finne en god måte å leve sammen på, sier han.

Ifølge Refsdal betyr ikke støtte til palestinerne at metodister ikke ønsker Israel vel.

– Men det må finnes en balanse mellom begge folk. Derfor har Metodistkirken tidligere uttalt at vi har en visjon om Jerusalem som en by med fred og forsoning hvor palestinere og israelere kan leve som gode naboer, sier han.

--------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283.

De kristne som støtter Israel

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge