Folkehøgskolene svertes som «barnehage for voksne»
Nedsettende omtale i sosiale medier påvirker potensielle søkere, mener analytiker.
Ifølge Tidsskriftet for kristen folkehøgskole har det i løpet av siste året dukket opp stadig flere kontoer på blant annet TikTok som sverter folkehøgskolens egenart og tilbud.
Dette sosiale mediet brukes særlig av unge, og det skaper bekymring hos dem som driver denne typen tilbud for ungdommer.
Negativ oppfatning
Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) gjennomførte for et år siden en undersøkelse som langt på vei bekrefter at mange unge via sosiale medier har fått et dårlig inntrykk av det å gå på folkehøgskole.
Hele 42 prosent av dem som deltok i kartleggingen utført av Opinion, svarte at de hadde sett negativ omtale av denne typen skoletilbud på TikTok.
Senioranalytiker Lykke Bjørnøy i Opinion kommenterer i tidsskriftet at det populære mediet peker seg ut som et problemområde for folkehøgskolene.
– Jeg visste ikke at det var så mye fordommer mot folkehøgskolen på sosiale medier før jeg gjorde denne undersøkelsen, men slik er det altså, sier Bjørnøy.
Budskapet som spres på TikTok går på at folkehøgskole er «barnehage for voksne», «kostbart» og «unødvendig».
Tar til motmæle
Dagen har sett noen videoer som omtaler folkehøgskolene på en nedsettende måte, men i kommentarfeltet blir det også tatt til motmæle mot påstander som fremsettes mot skoletilbudet.
– Det er det beste jeg har gjort i hele mitt liv, skriver en tidligere elev.
– Et år på folkehøgskole er absolutt ikke bortkastet. Du lærer fag, utvikler deg og får et nettverk, påpeker en annen.
Ikke alle deler denne oppfatningen og argumenterer med at det blir for dumt å kaste vekk et år av livet på denne type skole.
– Kom deg i militæret hvis du trenger et pauseår. Bygg litt rutine der, lyder oppfordringen.
– Det er en spesiell sort som går på folkehøgskole, konkluderes det med i en annen kommentar.
Fordommer
Bjørnøy er ikke overrasket over påvirkningen sosiale medier har på unge, men derimot hvor farget ungdommer blir av innholdet på et sted som TIkTok.
Hun legger til at utfordringen ikke er å nå unge mennesker. Det sørger folkehøgskolene selv for gjennom sosiale medier og andre plattformer.
– Likevel er det en del negativt innhold og sverting som overgår deres egen kommunikasjon, sier senioranalytikere til Tidsskriftet for kristen folkehøgskole.
Tatt på alvor
Daglig leder for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, Andreas Melberg. skriver i en e-post til Dagen at folkehøgskolene har tatt på alvor det negative inntrykket som er skapt i sosiale medier. Nå er det i følge ham mindre nedsettende omtale å finne på disse plattformene.
– Vi opplever at negative kommentarer om folkehøgskolene på sosiale medier i stor grad har avtatt, sier Melberg.
Han viser til undersøkelser som forteller at jo mer kjennskap man har til folkehøgskolen, desto mer positiv er ungdommene til denne typen skoler.
Ni av ti elever som benyttet seg av skoletilbudet i fjor vil nemlig anbefale folkehøgskole videre til andre.
– Vi ønsker å vise fram alt det gode folkehøgskolene bidrar til ovenfor unge voksne, og vi er trygge på at innholdet i folkehøgskolen er solid danning, understreker Melberg
Pilene peker nedover
Tall fra 85 norske folkehøgskoler i sommer viste at 12,7 prosent færre unge hadde takket ja til en plass på en norsk folkehøyskole enn i 2022.
Blant disse skolene har 33 av dem kristent verdigrunnlag.
Folkehøgskolene opplevde i flere år god vekst i elevtallet, men siden 2019 har tallene stadig gått nedover. 6.277 personer er registrert som elev ved en folkehøgskole inneværende skoleår.