Folket i Lviv evakuerer helgenbilder og pakker inn statuer

Lviv, Lemberg, Lvov – byen vest i Ukraina har gjennom historien hatt mange navn.

Byen har de siste dagene blitt fylt opp av flyktninger, hvorav mange reiser videre til Polen. Foreløpig har byen blitt skånet for russiske angrep. Likevel går flyalarmen støtt og stadig, og frykten er stor for at russiske styrker også vil gå til angrep her.

På Markedsplassen i sentrum av byen stikker kun en tregreinet gaffel ut fra statuen av Neptun, den romerske havguden. Resten er helt dekket av plast.

– Jeg skaffet noen penger, samlet en gjeng og kjøpte noen materialer, sier Andrij Saljuk.

Han leder Foreningen for bevaring av minnesmerker, som er blitt en av de viktigste drivkreftene bak innsatsen.

Frivillige har de siste dagene jobbet sammen med kommuneansatte og byggentreprenører for å sikre at skulpturer og andre historiske minnesmerker er så godt beskyttet mot angrep som mulig.

Byen med 700.000 innbyggere har en rik historisk arv å ta vare på. Gamlebyen i sentrum har siden 1998 stått på FNs verdensarvliste på grunn av sin særskilte arkitektur. Unesco viser blant annet til at bydelen er en sammensmelting mellom østeuropeiske, italienske og tyske tradisjoner og derfor helt spesiell.

Glassvinduer

Det var en kunsthistoriker som fikk Saljuk til å sette i gang arbeidet: «Hvis det blir bombing, så kan vi, Gud hjelpe oss, komme til å miste glassmaleriene», sa kunsthistorikeren. Det ble en vekker.

Ifølge Saljuk har han fått penger fra en rekke rike bidragsytere. Intervjuet med nyhetsbyrået AFP blir gjort i et kontor med ukrainske flagg på veggene, samt fargene til ulike bataljoner som kjemper i Øst-Ukraina.

Entreprenørene har blant annet gitt råd om hva slags materialer som er best egnet til å beskytte de fargede glassvinduene på en rekke av byens kirker.

Latinerkatedralen, som ble bygd på 1300-tallet, er blant dem som har fått beskyttelse foran vinduene.

– Vi kan ikke beskytte den mot et direkte angrep, men vi forsøker i mest mulig grad å beskytte den mot lettere skader, enten det er en brann eller en sjokkbølge med små fragmenter, sier Saljuk.

Livsoppgave

På den andre siden av katedralen står det en stor skulptur av «den hellige grav», som allerede er pakket inn. Lilija Onisjtsjenko har overoppsyn med arbeidet. Hun jobber ved kommunens kontor for bevaring av kulturarv.

– Jeg har viet hele livet mitt til bevaring av kulturarv. Jeg ønsker ikke å oppleve at resultatene av arbeidet vårt blir ødelagt av krigen, sier hun.

I en annen del av byen har et nylig restaurert trealter fra 14. århundre blitt skrudd fra hverandre og plassert på et beskyttet sted.

– Akkurat som under første verdenskrig, konstaterer Onisjtsjenko.

På museene i byen gjøres det også en innsats. Utstillingene er blitt pakket bort for å sikre dem mot ødeleggelser.

Men selv om de mest utsatte gjenstandene er tatt hånd om, er det mye som gjenstår.

– Folk spør hva vi skal gjøre med kunstverkene inne i kirkene. Vi skulle veldig gjerne beskyttet dem, men vi kan ikke gjøre alt, sier Saljuk.

Mange navn

Hjembyen hans har siden Ukrainas uavhengighet hatt det offisielle navnet Lviv. Men byen har også vært kjent som Lvov da den var en del av Sovjetunionen, samt som Lwów da den var en del av Polen.

Lviv har også hatt et tysk navn – Lemberg – ettersom den også har vært en del av Østerrike-Ungarn og Keiserriket Østerrike.

Under første verdenskrig var Lviv åsted for flere viktige slag, mens den under andre verdenskrig var okkupert av Nazi-Tyskland. Tidligere var byen kjent for å være en smeltedigel der jøder, ukrainere og polakker levde side om side.

Men under andre verdenskrig ble nesten alle byens jøder likvidert. Det anslås at kun 200–300 overlevde holocaust.

Vikinggraver

Ukrainas kulturarv befinner seg imidlertid ikke bare i Lviv, men også i Kyiv og i en rekke andre byer. Hele sju steder er oppført på FNs verdensarvliste. I hovedstaden er Sofiakatedralen og Babij Jar, et minnesmerke for holocaust, de mest kjente.

Sveriges riksantikvar Joakim Malmström trekker også fram landets vikinggraver.

– Kulturarven handler om forståelse for hvem vi er som mennesker og for vår historie. Det handler om samhørighet og identitet i ett land, men også om samhørighet i et verdenssamfunn. Vikinggravene i Kyiv skiller seg ikke ut fra vikinggravene i Birka i Sverige, og der ser man hvordan samfunnene og historien veves sammen, sier han.

Surrealistisk

Den siste uken har han hatt daglig kontakt med Fedir Androsjtsjuk, sjefen for Nasjonalmuseet i Kyiv. Også der pågår det et intenst arbeid for å beskytte samlingene mot krigen.

– Her sitter jeg i Sverige og får barna av gårde til skolen mens han sitter i Kyiv i brennende krig, sier Malmström, som opplever det som surrealistisk å snakke med kollegaen.

– Situasjonen er utrolig spent. Men hele det ukrainske folket viser jo en imponerende forsvarsvilje, og han er ikke noe unntak. Han gjør alt han kan ut fra sin rolle og sin stilling, og han konstaterer at hans jobb nå er å beskytte museet på alle måter han kan, sier Malmström.