Følte seg presset til å ta abort som 23-åring
Helt fra hun var liten, gledet Benedikte Lindbeck seg til å få mange barn. 25 år etter at hun tok abort, angrer hun ennå.
Skuespiller Benedikte Lindbeck var 23 år da hun fikk vite at hun var blitt gravid. Hun hadde hatt samme kjæreste i fem år, og ville egentlig ha barn. Kjæresten ville derimot ikke dette.
– Jeg kjempet for barnet mitt, men jeg var hele tiden under press på å ta abort. Jeg fikk ikke støtte fra noen hold, og ble etter hvert apatisk.
Annonse
– Hvilken støtte skulle du ønske at du hadde fått?
– Jeg skulle ønske at det fantes tilbud for informasjon og veiledning som faktisk relaterer til et menneskes liv. Ikke bare overfladiske opplysninger, men heller veiledning som gikk over tid.
Lite støtte
Hun forteller at den eneste hjelpen hun fikk var en timelang samtale som hun selv oppsøkte i desperasjon.
– Var det ikke et slikt tilbud på abortklinikken?
– Det var overhodet ikke et forsøk på å snakke om det der. Det eneste var at jeg fikk se barnet på ultralyd rett før jeg skulle ta operasjonen. Kanskje var det et tappert forsøk fra legen, men det var for sent. Det eneste resultatet var mer smerte i ettertid.
– Begynte å ulme
I tiden etter aborten opplevde Lindbeck at ingen ville snakke om det hun hadde gått gjennom.
Annonse
– Når jeg heller ikke var så vant til å uttrykke meg i utgangspunktet, var resultatet at det begynte å ulme inni meg.
Hun forsøkte å flykte fra sorgen.
– Jeg tok det ut til det ekstreme, skulle aldri være i ro, ikke snakke om det, men bare løpe fra problemet. Jeg lukket meg som menneske.
– Det kom til et punkt der jeg hadde en sang jeg måtte sette på. Da skrek jeg ut og ba om unnskyldning for det jeg hadde gjort, forteller hun.
For Lindbeck ble også andre problemer og smerter egentlig et uttrykk for denne sorgen.
Selv om det nå har gått over 25 år siden hun kom ut fra klinikken, har smerten ennå ikke avtatt.
– Jeg føler fortsatt skam for at jeg ikke sto opp for barnet mitt, sier hun.
Hun presiserer at hun ikke ønsker at de som har tatt abort skal oppleve at de burde føle skam.
Annonse
– Jeg unner ikke min verste fiende å føle den smerten jeg føler. Den er så vond at når den kommer over meg så kjennes det ut som om jeg blir revet opp innvendig.
Ambassadør
Lindbeck har nå takket ja til å bli ambassadør for organisasjonen Menneskeverd, men har allerede samarbeidet med dem i to år.
– Hvordan kom du i kontakt med dem?
– Jeg fikk en venninne som var den første jeg følte at jeg kunne åpne meg opp for. Hun introduserte meg igjen for en venninne fra Menneskeverd. Jeg ble spurt om jeg ville ta del i debatten og fortelle verden at det å ta abort ikke er en ensidig greie.
Hun var tidlig opptatt av at kvinner skulle ha rett på selvbestemt abort, og er tydelig på at dette er noe hun fortsatt mener. Likevel innså hun ved aborten at spørsmålet var langt mer komplekst enn hva den var presentert som.
– Debatten for og imot er større enn hvilke tiltak man skal gjøre for mennesker som kommer i denne situasjonen. Barnet i seg selv snakkes det ikke om. Hva er det? Hvilke følelser gir det den gravide?
Hemninger forsvinner
Annonse
Et av de store problemene i vår tid er at seksualundervisningen ikke egentlig tar graviditet på alvor, mener Lindbeck.
– Unge i dag skal ha sex. Du må liksom være med på moroa. Det er mye mer snakk om hvilke sexstillinger som er best, men lite om den faktiske sammenhengen med det å få barn.
– Man glemmer å passe på. Særlig når man kobler dette sammen med dop og rusmidler, forsvinner mange hemninger. – Det er ikke lett å være ung i dag, legger hun til.
Mannen må ta sin del
Mannen er ikke nok til stede i abortdebatten, mener Lindbeck.
– Man trenger to for å skape et barn, men tross alt er det kvinnen som ender opp som gravid. Menn må lære om dette, og om følelsene som knytter seg til det å være gravid og ta abort.
Hun er klar på at menn må få ta del i debatten.
– Også mannen mister sitt barn ved abort. Det må være en debatt av kjærlighet og omsorg.
Annonse
Hun forteller at når hun har hatt foredrag for menn om disse problemstillingene, har hun fått mange takknemmelige henvendelser.
«Selvbestemt»
Lindbeck forteller at selv om man alltid har et valg, er det ikke derfor gitt at det er lett å stå for det. I det hele tatt kan begrepet «selvbestemt» abort bli misvisende.
– Hvor lett er det egentlig for en jente på 17 år å vurdere dette? Det enkleste er jo bare å komme seg ut av situasjonen så fort som mulig. Mange orker ikke engang si det til kjæresten.
– Da jeg var 23, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle komme i den situasjonen engang. Jeg forsto det ikke.
Mirakelsyn
For Lindbeck har resultatet blitt at vi har mistet mirakelperspektivet på det å få barn.
– Vi tror at vi kan bare få massevis av unger, men vi kan ikke velge hva fremtiden blir.
Annonse
Selv har hun hatt tre spontanaborter i ettertid, og forsøkt hardt å få barn. Hun har en gutt, men skulle gjerne hatt flere.
– Kan aborten ha hatt noe med det å gjøre? spør hun.
