For 17 år siden kom Leidulf hit for å kjøpe et hus. Dermed startet historien om en ny menighet i Den norske kirke

I 2006 flytter en ung prestefamilie til bydelen Sædalen i Bergen. Eller rettere sagt: De kjøper en bolig som de har tenkt å leie ut. Målet er å ta en prestejobb et annet sted, for i Sædalen er det jo ikke noen menighet.

Under en spasertur får de begge en tanke – samtidig: Sædalen trenger en kirke, og de er paret som kan starte en menighet.

– Vi angrer ikke

Litt bortgjemt, men bare noen kilometer fra Bergen sentrum, ligger et dalføre som fram til 80-tallet var mer bygd enn by.

Hit kommer Margrethe og Leidulf Øy med to små barn. Året er 2006, og ikke lenge etter har de sammen med flere engasjerte familier startet en menighet innenfor Birkeland sokn i Den norske kirke.

– Det krevde mer enn vi ante, men vi angrer ikke, sa Margrethe da Dagen besøkte dem ved tiårsjubileet.

De hadde knapt startet et barnekor da barn nummer tre og fire meldte sin ankomst.

I dag står menigheten framfor en ny milepæl. På tomten overfor bydelens eneste dagligvarebutikk er det hogget trær og satt opp gjerde rundt det som nå skal være en byggeplass.

Etter 17 år med gudstjenester i gymsaler skal Sædalen menighet endelig få sitt eget kirkebygg.

Det symbolske første spadestikket tas i dag.

– Nesten uvirkelig, sier Leidulf Øy.

Fellesskap på tvers

Han er blitt en godt voksen mann og tar snart steget fra improviserende pionerprest til hyrde for det som kan bli en mer vanlig folkekirkemenighet i et moderne gudshus med plass til en rekke aktiviteter.

Oppdraget vil likevel bli det samme: Å bygge menighet og skape møtesteder.

De begynte som en typisk barnefamiliemenighet, men har tenkt mer og mer på å være et fellesskap på tvers av generasjonene. I fjor høst åpnet de kafé på dagtid, altså for pensjonister.

– Samtidig har barne- og ungdomsarbeidet fortsatt en tydelig prioritet, sier han.

– Tett på lokalmiljøet

Drømmen om egen kirke har ligget der lenge. Når den nå er i ferd med å oppfylles, ser presten tilbake på de kirkeløse årene med stor takknemlighet for det han har fått være med på.

Plussfaktorene med å være leietaker er mange.

– Du kommer tett på lokalmiljøet, spesielt skole og idrett. Jeg opplever at vi har gått sammen om å skape et lokalmiljø. Når vi har pakket sammen etter gudstjenesten i gymsalen, står idretten klar til å rykke inn. Det har vært en gave å ha skoler som er så velvillige med å legge til rette for at vi skulle ha et lokale hvor vi kunne feire gudstjenester, sier Øy videre.

Nå håper han det gode skole/kirke-samarbeidet kan fortsette ved at kirken legger til rette for samlinger innenfor rammen av KRLE-faget.

Å få et eget kirkebygg betyr at all kirkelig aktivitet samles på ett sted. Erfaringen fra mange andre steder er at et nytt bygg skaper betydelig nominell vekst i menighetsarbeidet.

Like ved denne elva skal det komme en ny kirke. Den skal bygges slik at den ikke blir tatt av flom

Kommer barna fortsatt?

Samtidig er presten spent på hva som skjer med arbeid som i dag har vært spredt rundt om i bydelen – blant annet et tilbud til barn i småskolen, som har samlet opp til 50 gutter og jenter i et lokalt aktivitetshus.

Det er ikke opplagt at disse barna blir fraktet til kirken, selv om den ligger bare et par kilometer unna.

– Et kirkebygg har også sine begrensninger, resonnerer han.

«En kirke full av liv». Det var bestillingen til arkitekter og ingeniører. Det er også navnet på vinneren i arkitektkonkurransen og et program når nybygget tas i bruk – etter planen i løpet av høsten 2024.

Målet er å skape skape et godt tilbud til ungdommer, samtidig som eldre mennesker kan kjenne seg velkommen. Som nabo til planlagt idrettspark og med Coop og bensinpumper rett over veien håper Øy at kirken kan bidra til å definere et mer tydelig og livskraftig sentrum i bydelen.

Vil ha mer av dette og mindre søtsaker på kirkekaffen

– Blir kirken åpen hver dag uken gjennom?

– Det skal man kanskje være litt forsiktig med å si, men det bør absolutt være et mål når vi er en kirke på torget, midt i bygdelivet og tett på veien. Ja, jeg tenker at det må vi få til, svarer Øy.

Forventer mer dåp

I «gymsalmenigheten» har dåpstallene vært lave. Foreldre uten tilknytning til det gudstjenestefeirende fellesskapet har gjerne valgt barnedåp i et kirkebygg i nærheten.

Med eget kirkebygg forventer presten at de blir mer som en vanlig folkekirkemenighet – med hyppigere besøk av de som ellers ikke er så ivrige kirkegjengere. Dåpstallene vil trolig gjøre et byks.

Sigrid har høy utdanning. Hun er dermed en helt typisk kirkegjenger

Folkekirke og fellesskap

Som prest trives Leidulf Øy godt i de folkekirkelige møtepunktene, men også i fellesskapet hos de som engasjerer seg i kjernen av kirkens virksomhet.

– Skal vi klare å være en god folkekirke, må vi også bygge et fellesskap som skal ta imot de som kommer til oss. Er det ingen som tar imot, er det ikke noe liv der, sier han.