For få jenter gjør som Andrea

Jon Romuld Håversen er prosjektleder for Skepsisuka, et arrangement der studenter kan stille spørsmål ved troen og få gode svar. Han er opptatt av å få med både gutter og jenter som kan svare på spørsmål om den kristne tro.

Etter å ha jobbet med dette en del år, erfarer han at det er mer utfordrende å få med jenter enn gutter, men han synes det er vanskelig å finne en grunn for hvorfor det er slik.

– Vi har en del kvinner vi bruker og som vi er superfornøyde med. Men vi tror det finnes flere som er godt egnet.

I ett tilfelle ringte han ni jenter og fikk nei fra alle. Så ringte han en gutt som sa ja med en gang.

Hjelp til å utvide eget perspektiv

Andrea Wigdel er student og har deltatt på «kristengrilling» ved Blindern i Oslo, på kristne konferanser og på skoler. Hun trives i settingen og oppfordrer flere jenter til å delta.

– Å sitte i et slikt panel motiverer meg til å utforske flere elementer ved den kristne tro. Innvendingene og spørsmålene kan hjelpe meg til å utvide eget perspektiv, sier hun.

Hun er overbevist om at det er mange jenter som har mye å bidra med i samtaler om tro.

– Selvfølgelig innebærer det å sitte i et panel at man må ta stilling til ulike typer spørsmål, og da er det naturligvis bra å ha en del kunnskap, men kanskje legger vi listen for høyt for oss selv? Grill en kristen handler først og fremst om vanlige mennesker som deler sin overbevisning om troen på Jesus. Med en slik overbevisning er det mange som har mye bra å tilføre, tror hun.

For Wigdel har det vært lærerikt å delta, for gjennom spørsmålene som stilles erfarer hun også at den kristne tro er troverdig.

– Kan bli dynamisk

Som «grill en kristen-general» har Håversen debattert med studenter og skoleelever i mange år og synes det er kjempegøy.

– Du vet aldri helt hva som kommer, og det kan bli dynamisk når du kan spille på de i salen. Det oppleves meningsfullt å få prate om kristen tro i et klasserom eller i en sal full av interesserte mennesker, sier han.

Tre forklaringer

Ingvild Hellenes er redaktør for boka Grill en kristen som inneholder svar på 20 vanskelige spørsmål. Hun har selv blitt «grillet», men opplever at det koster emosjonelt å stille opp.

– Samtidig er det en fin arena for å snakke om kristen tro, og det snakker jeg veldig gjerne om. I et sånt panel er det også lov å svare «vet ikke». Ingen kan vite alt. Det er viktig å minne seg selv på det, sier hun.

Hellenes våger seg på tre forklaringer på hvorfor jenter takker nei til «grilling».

– De fleste kjente apologetene internasjonalt er menn, og det finnes færre kvinnelige forbilder på feltet. Men det positive er at dette er i endring.

Videre tror hun at enkelte kan oppleve apologetikk som «litt teknisk».

– Dette er noe jeg har snakket både med jenter og gutter om, og som de bekrefter. Filosofiske argumenter for Guds eksistens og Bibelens troverdighet er viktige sider ved apologetikken, men feltet er mye bredere. Trosforsvar handler om å peke på alle grunner til at kristen tro er sann, levende og relevant.

Den siste grunnen hun løfter fram er at det å stå foran en forsamling, som ofte er medelever eller medstudenter, og «representere» kristne, kan oppleves både skremmende og utfordrende.

– Kanskje har jenter en tendens til å ta dette mer inn over seg, føyer hun til.

Stilt spørsmål om tro hele livet

– Hvor viktig er det at også jenter deltar på slike arrangement?

– Veldig viktig. Noe av poenget med Grill en kristen er jo at alle kristne i utgangspunktet kan være med. Jentenes erfaringer, kunnskap og innsikt som kristne er viktige, på lik linje med guttenes.

Hellenes forteller at hun hele livet har stilt spørsmål om livet og troen. Hun var 19 år da hun begynte på sin bachelor i Kommunikasjon og livssyn ved NLA Høgskolen i Kristiansand. Videre har hun tatt en master i Idéhistorie ved UIO.

– For meg var det fantastisk å bli introdusert til en verden der det finnes svar, og der man oppmuntres til å stille de store spørsmålene. For kristen tro er ikke noe som bare eksisterer i mitt hode. Det er noe universelt. Om troen er sann, må den også være sann intellektuelt og fungere i livet. Min erfaring er at den tåler alle spørsmål.

– Litt risikosport

Sofie Braut jobber til daglig som lektor ved Tryggheim videregående skole. Hun holder blant annet seminar om Bibelens troverdighet i vår tid og har deltatt på Grill en kristen ved en anledning - da som eneste kvinne i panelet.

– Det er litt risikosport, og det kan oppleves skummelt, men når du har prøvd noen ganger, ser du at det er mange av de samme spørsmålene som går igjen.

– Hva tenker du om at godt kvalifiserte jenter takker nei?

– Det er synd uansett hvem som takker nei, for det er stort behov for gutter og jenter som kan forsvare troen og «gi et godt forsvar for det håp vi eier,» sier hun.

Hun understreker at apologetikk ikke bare er en intellektuell øvelse og oppstilling av ulike argument.

– Det har berøringspunkt med livet vårt i vid forstand, men noen ganger kan det kanskje bli for teoretisk og abstrakt?

– Målet er ikke å kunne svare på alt

Hun ønsker ikke å kritisere det apologetiske arbeidet som gjøres i Norge.

– Det er løfterikt at vi har fått inngang på skoler og kan nå ut til folk.

– Hvorfor ble du selv opptatt av apologetikk?

– Jeg er opptatt av kristen tro og tenkning. Bibelen sier også at vi skal være klare til å gi svar når folk spør. Alle kristne trenger å tenke gjennom hvorfor troen betyr så mye at det har forandret livet og «sette lyd» på den erfaringen.

Braut tror at kvinnelige rollemodeller og forbilder innenfor apologetikk kan bidra til en sterkere rekruttering av jenter.

– Målet er ikke å kunne svare på alt. Apologetikk handler om å undre seg sammen og hjelpe hverandre. Det er ingen intellektuell øvelse, men angår livet og troen. Det bidrar også til at vitnesbyrdet vårt virker troverdig, sier hun.

Abort

Spørsmålet om abort har blitt aktualisert de siste årene. Det setter også sitt preg på Grill en kristen. Der dukker spørsmålet ofte opp.

– For mange vil det nok øke troverdigheten at kvinner kan svare på disse spørsmålene. Det er de som potensielt kan kjenne det på egen kropp i og med at de kan bli ufrivillig gravide. Samtidig mener jeg at menn ikke er diskvalifiserte til å ha en mening om emnet. Jeg snakker for eksempel også om slaveri og rasisme, selv om det ikke berører meg personlig, sier Håversen.

Da han ble kristen i tiende klasse, skjedde det først og fremst fordi han ble invitert inn i et fellesskap der han trivdes.

– I starten hadde jeg en famlende tro. Men etter at jeg begynte å lese apologetikk, ble den mer bevisst og ikke minst troverdig, sier han.