– For noen ble skolen det motsatte av kristen tro
2.300 tidligere elever ved kristne skoler mottar i disse dager et brev der ledelsen beklager at de har påført mennesker mye vondt. Kirkeleder håper at de med dette kan bryte en taughetskultur.
Avsender er Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK), Norges eldste lutherske frikirkesamfunn. De har drevet egne grunnskoler siden 1872 og har i dag fem skoler i Oslo, Vestfold og Telemark. Kirkesamfunnet har i dag rundt 3.300 medlemmer.
Brevet er sendt til de som var elever ved DELKs barne- og ungdomsskoler i tidsrommet fra 1955-1990. Der står det blant annet at kristendomsundervisningen, med sin store vekt på utenatlæring, skapte en nederlagsopplevelse for mange elever. «Kristendom ble for noen forbundet med å mislykkes, med gjensitting og straff. Mobbing, både fra lærere og medelever, har skapt varige sår hos enkelte.»
Annonse
«Ingen er tjent med at disse mørke sidene ved DELKs nære historie tildekkes, omskrives eller forties», heter det i unnskyldningsbrevet som ble sendt ut til tidligere elever ved frikirkens skoler.Publisert av Dagen 2. mai 2018
Ikke første gang
Det er ikke første gang ledelsen i DELK går ut og beklager. Første gang det skjedde var i kirkebladet Underveis tilbake i 1995. Det satt derfor langt inne hos tilsynsmann Rolf Ekenes å gå ut og beklage enda en gang.
– Men for to år siden tok et tidligere medlem kontakt og spurte om jeg var klar over at mange fortsatt sliter med negative erfaringer fra skolene våre og ikke ville snakke om det. Jeg innvendte da at vi hadde beklaget, og fikk til svar: «Det tror dere?» Samtalen fikk meg til å innse at de som hadde behov for en beklagelse, aldri hadde sett den. Mange av dem har per i dag ikke kjennskap til den.
Ekenes forteller at han først var negativ til å sende ut en ny beklagelse, men sier at han ser annerledes på det nå.
– For noen vil det rive opp gamle sår og en smerte som har falt til ro. Men skulle vi ta hensyn til det og la være å sende brevet? Det kan vi ikke, sier han til Dagen.
Avstraffing
Reidun Hvale fra Porsgrunn var elev ved Granly skole på Eik i Tønsberg på 60- og 70-tallet.
Annonse
– Mye var veldig bra, men jeg husker at vi måtte lære mye utenat. Det var mer fokus på læring enn på å forstå innholdet.
Hun husker spesielt en lærer som ofte brukte diktat som avstraffing. Hvis ikke de oppførte seg fint, fikk de høre at det var alvorlig - også for evigheten.
– Som et lite barn kunne jeg ikke forstå rekkevidden av det som skjedde, men det kunne de voksne. Jeg kjenner at det gjør noe med meg når ledelsen sier at de har begått feil og beklager uheldige sider ved skolen. Personlig har jeg slitt mest med å tro at jeg er bra nok for Gud. Det handler om at nåden ikke kom klart nok fram. Det ble mest lov og lite evangelium.
– Troen har bestandig vært der, men jeg har også kjent et behov for å ta avstand fra den, forteller Hvale, som i dag jobber som diakon i Den norske kirke. På fritiden er hun aktiv i DELK og har en del oppgaver der også.
Hun forteller at hun er stolt av skolen slik den er nå.
– Den er tydelig på at den er kristen, men den er åpen for alle. Pedagogikken er også veldig forskjellig fra den gang, opplyser hun.
Pontoppidan
Ekenes var selv elev ved DELKs skole i Tønsberg. Han synes det er fortvilende at kristendomsundervisningen for noen ble det motsatte av hva kristen tro er.
Annonse
– Den ble ikke forbundet med glede, trygghet og omsorg som kristen tro er, men med det skremmende, det vonde og det man ikke greide. Verre kan det ikke bli, sier han.
– Når det er sagt, så var ikke helvetesforkynnelsen enestående for DELK. Den preget også andre sammenhenger, kanskje mest i frikirkelige og lavkirkelige miljø. Men vekten på utenatlæring var nok spesiell for våre skoler.
– Hva var det som skulle pugges?
– Hovedsakelig var det Pontoppidans katekismeforklaring, som hadde 757 spørsmål og svar. For de av oss som ikke hadde problem med å lære utenat, var det helt greit, mens andre opplevde gjensitting og straff.
Forsoningsutvalg
I forbindelse med brevet er det opprettet et forsoningsutvalg.
– Det er først og fremst en arbeidstittel for oss i gruppen. Vi kan selvfølgelig ikke kreve at det skal skje en forsoning, sier Elisabeth Fehn Olsen, som leder utvalget.
Når tidligere elever kontakter dem, vil de få tilbud om samtaler, individuelt og i grupper. Ekenes opplyser til Dagen at DELK i siste runde også vil ha et tilbud knyttet til Modum Bad.
Annonse
– I tillegg tar vi sikte på å legge opp til egne temamøter på saken i menighetene. Spørsmålet vil også bli berørt i forkynnelsen i DELK på ulike måter, opplyser han.
