– For oss må statsråden gjerne være muslim, sier biskop

Når KrFs Kjell Ingolf Ropstad kommer til kirkemøtets åpning i Trondheim onsdag, er han den første statsråden med ansvar for tros- og livssynssaker som ikke er medlem av Den norske kirke. Han er medlem av trossamfunnet Misjonskirken Norge og av lokalmenigheten Oslo misjonskirke Betlehem.

– Om statsråden tilhører Misjonskirken, er humanetiker eller er muslim, er det samme for oss, sier biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin.

– Jeg er statsråd for alle

Etter 2012 har det ikke vært krav om at statsråden som har ansvar for tros- og livssynssaker skal være medlem av Den norske kirke. De tre statsrådene som har hatt ansvar for Den norske kirke og tros- og livssynssaker likevel vært medlem av kirken - frem til nå.

Da KrF gikk inn i regjering i januar, ble tros- og livssynssaker flyttet fra Kulturdepartementet til Barne- og likestillingsdepartementet med Ropstad som ansvarlig statsråd.

– Den norske kirke er nå et selvstendig rettssubjekt og ikke statskirke. Så selv om Den norske kirke har den store majoriteten av medlemmer, er jeg statsråd for alle livssynssamfunn, skriver Ropstad til Dagen.

Han understreker at det at han er medlem i et annet kristent trossamfunn ikke vil ha noe å si for politikken regjeringen vil føre for Den norske kirke.

– Kunne vært muslim

Det tror heller ikke Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug, som i dag tar imot statsråden på kirkemøte i Trondheim.

– Dette er overhodet ikke noe problem. Dette er den nye virkeligheten etter at statskirken er avviklet. Den norske kirke forblir en folkekirke. Når det gjelder forholdet til myndighetene, blir Den norske kirke prinsipielt behandlet på lik linje med andre trossamfunn. Vi har verken rett eller grunn til å forlange at ministeren tilhører vårt trossamfunn, sier Nordhaug.

– Om statsråden tilhører Misjonsforbundet, er humanetiker eller er muslim, er det samme for oss, så lenge det blir ført en god tros- og livssynspolitikk.

– Kommer dere til å merke at han ikke er medlem?

– Nei. Det som er er avgjørende, er det personlige engasjementet statsråden legger inn i tros- og livssynssakene, sier biskopen.

– En «særlig stilling»

Ropstad fremhever selv at han har et nært og godt forhold til kirken.

– Jeg mener at Den norske kirke har en særlig stilling i det norske samfunnet. Kirken har en veldig viktig oppgave for hele Norge. Derfor mener jeg også at samfunnet har et særlig ansvar for å sikre gode vilkår for Den norske kirke, skriver Ropstad.

– Mitt prosjekt som tros- og livssynsminister er å bidra til å løfte den positive betydningen som trossamfunn spiller både for enkeltmennesker og for lokalsamfunn, skriver Ropstad og viser til at det også er fastslått i Granavolden-plattformen.

Forventer upartisk statsråd

Spesialrådgiver Dag Nygård i Norges kristne råd tror ikke at det kommer til å være spesielle forventninger til Ropstad som frikirkemedlem. Norges kristne råd er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn hvor blant annet Den norske kirke er medlem.

– Vi regner med at den politikken som skapes på dette feltet, er opptatt av å følge grunnlovens bestemmelser og de forpliktelser Norge har etter de europeiske menneskerettighetene. Det betyr at forvaltningen og politikerne skal opptre upartisk, sier han.

– Regner dere med han har større forståelse for trossamfunn utenfor den norske kirke?

– Det vil jeg ikke ha noen formening om, sier Nygård.

– Påvirker lite

Førsteamanuensis Birger Løvlie ved Institutt for religion, livssyn og kyrkjefag ved Høgskulen i Volda har forsket mye på forholdet mellom stat og kirke. Han bruker uttrykket «historisk» når Ropstad nå har fått ansvar for kirkesaker.

– Det er et uttrykk for at Den norske kirke og trossamfunn bare har et rent politisk forhold. Hvis man går tilbake til Einar Førde som kirkeminister, var han opptatt av at hans medlemskap i Den norske kirke var noe mer enn en politisk bestemmelse. Han kunne på den ene siden si at han er politisk blind og stum, men samtidig struttet hans stortingsmelding om stat og kirke av teologiske vurderinger, sier Løvlie om Arbeiderpartiets markante kirkestatsråd på åttitallet.

– I hvor grad har påvirkes kirkepolitikken av hvem som er statsråd?

– Mitt inntrykk er at det påvirker veldig lite. Om kirkestatsråden kommer fra Arbeiderpartiet eller Høyre, har ikke betydd noen ting. Det er deres forpliktelse på medlemskap i Den norske kirke og sakene det er politiske enighet om avgjør. Kirkeministeren med et byråkrati bak seg har gjort en sober jobb i alle sammenhenger. De har fulgt lovverk og tradisjoner.

KrF-innstilling: Ropstad får med seg Bollestad og Noresjø i partiledelsen

Politisk ledelse i Barne- og familiedepartementet går i samme frimenighet