– Før var det greit å komme ruset inn på bedehuset

Indremisjonsforbundet har et motto som forplikter: «Guds Ord til folket». Men realiteten er at få mennesker blir kristne gjennom arbeidet og at folk flest kjenner mindre tilhørighet til det lokale bedehuset.

Saken om ny struktur var oppe til diskusjon i Misjonsrådet før sommeren. Her møter generalsekretær, kretsledere, rektor for bibelskolen, ImFs ledergruppe, forsamlingsledere og forstandere i ImF Trossamfunn.

Tre mulige modeller

I etterkant skisserte ImFs organisasjonsblad, Sambåndet, tre mulige modeller for hvordan organisasjonen kan se ut.

– Organisasjonen kan fortsette som i dag, med selvstendige forsamlinger/foreninger og kretser.

– Den kan deles inn i noen få regioner, i motsetning til dagens ti kretser.

– Eller det kan dannes nettverk, der enhetene fortsatt er selvstendige, men sterkere knyttet sammen enn i dag, og der man hjelper hverandre.

– Overraskende stort engasjement

Andreas Evensen, leder for ImF Ung og assisterende generalsekretær, har ansvar for å drive prosessen fremover. Arbeidet med struktur skulle egentlig vært ferdig til neste år, men pandemien har ført til store forsinkelser i arbeidet.

Dermed blir det ekstraordinær generalforsamling i 2023 der ny organisasjonsstruktur skal debatteres og vedtas.

– Det er en sammensatt gruppe som jobber med dette på vegne av kretsene. Vi skal møtes fysisk i forbindelse med Lederkonferansen i november, men akkurat nå jobbes det med å finne hvilke styrker man har som krets og hvilke prinsipp man vil ta med seg videre, sier Evensen.

– Hvor stort er engasjementet for å få på plass en ny struktur?

– Det er vanskelig å måle, men jeg opplever at det er overraskende stort. Det handler ikke bare om å finne en ny struktur, men vi erkjenner at vi ikke når ut med evangeliet slik vi ønsker. Da kan strukturen vår være både et hinder og noe som fremmer det vi vil. Derfor har vi landet på at det er viktig å ta tak i.

God bredde

Johannes Olsen leder prosessen som skjer i Indremisjonssamskipnaden som består av rundt 144 innmeldte lag og foreninger fra bygdene i Sunnhordland, Hardanger og Voss.

Han leder en gruppe på åtte personer. Seks av dem er frivillige. Han ser fordeler og ulemper ved å være inndelt i kretser, slik organisasjonen er bygd opp i dag.

– Fordelen er vel nærheten til det lokale arbeidet og til de som er ansatt. Et viktig argument mot er at det er en dyr modell og at den er rigget for en annen tid der vi var mange flere som var kristne og gikk på bedehuset. I tillegg var folk mer sultne på større arrangement før. Da var det godt å ha en krets som kunne samle bygdene mer.

Lavere terskel før

Olsen sier til Dagen at prosessen handler om langt mer enn å jobbe med struktur.

– Det handler om å finne tilbake til noe av det som gjorde at vi startet ImF. Den gangen betydde vi noe for samfunnet, og vi møtte nøden.

Ung-lederen legger til at terskelen til bedehuset var lavere før.

– Før var det greit å komme ruset inn og sette seg på galleriet, og alle i bygda gikk på basaren. Kanskje er det mest samfunnet som har forandret seg. Folk tenker ikke lenger at de er en del av bedehuset. Her må vi finne en måte å fungere på i tråd med tanken om at vi er i verden, men ikke av verden, sier han.

Olsen har tanker om hva som kan være en god struktur, men ønsker ikke å si noe om det nå siden de ikke har kommet så langt i prosessen.

– Vi arbeider fortsatt med status, der vi skal finne ut hva vi tar med oss videre. Jeg vil tro at vi er ganske uenige i gruppen om hva som kan være løsningen, så det ligger godt til rette for at vi kan komme fram til noe bra, sier han.

Vil ikke låse prosessen

Ragnar Ringvoll er kretsleder i ImF Sør. Der består gruppen av tre kvinner og tre menn som representerer ulike bedehus og sammenhenger. Han ønsker ikke å låse prosessen ved å si noe om hva han tenker om fremtidig organisering.

– Men det er et sabla spennende arbeid å få være med på. Gruppen fungerer godt sammen, og det er nødvendig når man skal ha gode dialoger om til dels krevende veivalg, selv om vårt åndelige ståsted står fast.

Han forteller at gruppen har fokus på organiseringen av forbund og kretser.

– Vårt anliggende er – om mulig – å finne en organisasjonsmodell som er mer i tråd med den tiden vi lever i og der misjonsgavene kan bli brukt på en best mulig måte.

Kanonbra engasjement

Ringvoll beskriver engasjementet i gruppen som «kanonbra». I løpet av høsten skal de seks som jobber i gruppen legge til rette for møter med ledere i lokallag og forsamlinger for å høre hva de tenker om arbeidet slik det drives i dag og hvilke tanker de gjør seg om fremtiden.

– Det er viktig at misjonsfolket blir sett og hørt og at prosessen forankres hos grasrota.

Kretslederen håper at ImF til slutt kan komme fram til en tjenlig modell.

– Om det blir foreslått endringer, er det fordi det vil tjene misjonsfolket. Dersom endringer besluttes, skal de forankres i kretsårsmøter og generalforsamlingen i ImF, understreker han.

Ikke låst til tre modeller

Evensen opplyser til Dagen at de ikke har låst seg til de tre modellene Sambåndet skisserte i august.

– Ser du noen tydelige trekk når det gjelder hvem som ønsker hvilke modeller?

– Det jeg kan si er at en del av dem som definerer seg som menigheter er mindre opptatt av å beholde et kretsledd. De ønsker i større grad å ha nettverk mellom forsamlinger der de kan få og gi hjelp.

Evensen sier at det ikke er utenkelig at strukturen kan se litt ulik ut alt etter hvor man bor. Han nevner også de unge, som har studert i en større by og fått andre impulser.

– Mange av dem ønsker ikke en ellipsemodell med bedehus og Den norske kirke, men ønsker sterke, lokale forsamlinger.