Forandret synet på oppdragelse
For Martin Luther var det å være barn et like høyverdig kall som et hvilket som helst yrke. Også med lek og spill kunne barna realisere Guds vilje.
Selv om Martin Luther var teolog og ikke pedagog, hadde teologien til reformatoren viktige følger for synet på oppdragelse og pedagogikk. Klosterlivet ble ikke lenger vurdert som mer høyverdig og åndelig. Familien ble desto mer sentral.
– Det var selve grunnordningen i samfunnet sammen med kirken. Staten kom i tredje rekke, sier professor Asger Christen Højlund ved Menighedsfakultetet i Aarhus til Dagen.
Luther-kjenner Svein Granerud, som leder Normisjons arbeid i Norge, påpeker at dette innebar å gjøre hjemmet langt viktigere som verksted for barn.
– Hele Den lille katekisme var ment som husfarens hjelp til å lære opp sine barn og sitt hus til å bli kjent med Guds vilje. Luther overdrar mer av ansvaret for å undervise og være et forbilde til husfaren, sier Granerud.
Verdsatte dagliglivet
Professor Højlund viser til Luthers utlegning av det fjerde bud: Du skal hedre din far og din mor.
– Det står nærmest som en overgang mellom budene som handler om forholdet til Gud og forholdet til nesten. Det står at vi ærer vår far og vår mor fordi de står i Guds sted, sier han.
Højlund minner også om Luthers kritikk mot den katolske tenkningen om sølibatet som mer høyverdig i åndelig forstand.
– I stedet framhevet han verdien av å gjøre gode gjerninger i det kallet og standen man hadde, i det daglige, sier professoren.
Autoritær barnevenn
Højlund framhever at Martin Luther viste dyp pedagogisk innsikt gjennom mye av det han skrev. Blant annet kom det til uttrykk ved at noe av det første han gjorde på reformasjonstiden, var å gjeninnføre katekisasjon eller dåpsopplæring.
Når Luther levde i en tid som var preget av sterke autoriteter, og selv var en slik, synes Højlund det er verdt å merke seg at reformatoren ser verdien av lek og glede i læring.
– Han har en høy vurdering av barnet. Selvfølgelig mener han at det må døpes, men han ser det som et forbilde for den voksne fordi barnets tro er umiddelbar. Fornuften har ikke kommet inn og forstyrret troen, sier Højlund.
Savnet opplæring
Men Luther så ikke bare verdien av spesifikt kristen kunnskap.
«Hvis jeg hadde barn, og hvis jeg hadde vært i stand til det, skulle de sannelig ikke bare lære språk og historie, men også sang og musikk foruten hele matematikken. For er ikke alt dette den rene lek for barn? Før i tiden oppdrog grekerne sine barn i disse fag. På den måten ble det ualminnelig dyktige folk av dem, vel skikket til alt mulig. Ja, jeg beklager nå at jeg ikke har lest mer litteratur og historie, og at ingen har undervist meg i dette».
Dette skrev Luther i skriftet «Til rådsherrene i alle Tysklands byer» fra 1524 - altså før han faktisk var blitt far. Sammen med kona Katharina von Bora fikk han seks barn. To av disse døde i hans levetid.
I det nevnte skriftet hevder Luther at hedningene i tidligere tider «i høy grad kan måle seg med oss og gjøre oss til skamme, særlig romerne og grekerne» når det gjaldt å gi gutter og jenter undervisning og oppdragelse så de kunne bli satt i stand til å styre samfunnet.
«Skal samfunnet også i det ytre opprettholde sin verdslige stand, trenger det utmerkede, dyktige menn og kvinner».
Ingen sekularisering
Oppdragelsen tar hos Luther utgangspunkt i at hele virkeligheten tilhører Gud. Alle sider ved barns utvikling og virkelighet hører med innenfor den kristne oppdragelsens interesseområde, påpeker professor Sverre Dag Mogstad ved Menighetsfakultetet i Oslo i en artikkel i Prismet.
Gud gir mennesker gaver innenfor «det verdslige regimente» uavhengig av troen. Allmennkunnskapen får en selvstendig verdi.
«Men dette innebærer for Luther ikke en sekularisering av oppdragelsen», skriver Mogstad.
Forbilde for voksne
Tvert imot avspeiler den Guds vilje ved å sette vern mot det onde og formidle Guds gode gaver.
– Luther var veldig glad i sang og musikk. Han skrev sanger og komponerte en del melodier, og det skjedde ikke minst hjemme. Hans opplevelse av at sangen og musikken var en viktig faktor for å uttrykke troen, var noe barna fikk del i, sier Svein Granerud.
Men Luther vil verken innordne evangeliet i en oppdragelsesprosess eller bestemme den kristne tro som et oppdragelsesmål. «Mens oppdragelsen har som mål å utvikle og fullende personligheten, skaper evangeliet et nytt menneske», skriver Sverre Dag Mogstad.
Oppdragelsen kan legge de ytre forholdene til rette for at evangelieforkynnelsen kan nå barnet og slik skape tro.
Flere steder trekker Luther fram barnet som et forbilde for den voksne i tro. Men han så også barnet som et forbilde i å leve ut kallet.
«Barnets kall i verden er nemlig gå være barn. Dette kallet forstår han som et like høyverdig kall som et hvilket som helst yrke», skriver Mogstad.
Et korrektiv
– Hva tenker du om Luthers aktualitet som pedagog i dag, Asger Christen Højlund?
– Jeg hører til dem som setter familien høyt. Utfordringen i dag er at vi lever i en kultur som vektlegger karriere og de voksnes realisering av seg selv så sterkt. Luther vil kalle oss tilbake til de grunnleggende tingene vi selv har fått fra Gud og skal gi videre.
Svein Granerud påpeker at Luthers hjem i Wittenberg var åpent hus til enhver tid.
– Luther underholdt gjestene, og Katarina laget mat. Vi vet en del om Luthers sosiale holdning og syn på fellesskap, og dette forteller om en som hadde et bredt syn på troen. Den lever på alle livsområder, sier han.