Forbereder seg til romtur til Mars - i Israel

På en parkeringsplass i utkanten av ørkenbyen Mizpe Ramon er journalister og fotografer fra hele verden samlet. Her får vi utdelt ark der vi må signere på at vi ikke skal røpe den eksakte plasseringen til stedet vi skal tas med til.

Vi stiger ombord i terrengående kjøretøy og etter omkring 20 minutter svinger vi av hovedveien og inn på en steinete og knapt synlig ørkenvei. Konvoien beveger seg sakte over tørre bekkefar og det en skulle tro var uoverstigelige bakketopper, før vi langt om lenge ser noe i det fjerne som reflekterer den lave kveldssolen.

Reiser til Mars - i Negev-ørkenen På et hemmelig sted i Negev i Israel forbereder forskere seg på å reise til Mars. Vår Israel-korrespondent har besøkt forskningsparken i ørkenen. Les saken på Dagen.no: https://goo.gl/oTJGHC Posted by Dagen on 21. februar 2018

Vi er fremme ved basen D-MARS, hvis fulle navn er Desert Mars Analog Ramon Station. Her landet seks israelske «ramonauter» fire døgn tidligere, og her har de simulert hvordan det er å leve på Mars.

Stedet er ikke tilfeldig valgt. Ørkenen sør i Israel er kanskje det området på jorden som i størst grad ligner den røde planeten, både når det gjelder terreng, geologi, utseende og mangel på vann.

Deltakerne på ekspedisjonen har forsket på en rekke felt som er relevante for fremtidige romreiser, inkludert satellittkommunikasjon, de psykiske effektene av isolasjon, leting etter tegn til liv i jordprøver og måling av stråling.

Romdrakter

Når journalistene ankommer basen får forskerne for første gang på fire døgn lov til å bevege seg fritt omkring uten romdrakter.

– Vi har forsøkt å gjøre ting så realistiske som mulig. Derfor har vi hatt på oss romdrakter utendørs og vi har kommunisert med hverandre via radio, sier atomfysiker Guy Ron til Dagen.

Han er til daglig professor ved Hebrew University i Jerusalem og under ekspedisjonen har hovedoppgaven hans vært å studere kosmisk stråling.

– Vi hadde i begynnelsen problemer med det tekniske utstyret og da måtte vi tilkalle «basen på jorden» via satelittkommunikasjon. Her er ingen mobildekning og ikke noe internett, så vi kunne ikke ta kontakt med leverandørene av utstyret direkte, sier professoren.

Han sier at mangelen på nettilgang var utfordrende også på et personlig plan.

– Jeg er alltid online, så fire døgn uten internett var vanskeligere enn jeg hadde trodd, sier han, mens han viser frem de trange boforholdene på basen.

– Hvordan var det å bo så tett på fem ukjente mennesker?

– Nettopp det at vi ikke kjente hverandre på forhånd, var i denne sammenhengen positivt. Det var interessant å bli kjent og høre om hverandres bakgrunn og spesialfelt. I tiden fremover vil ekspedisjonene bli stadig lengre, og jeg innbiller meg at deltakerne da i større grad vil gå hverandre på nervene, sier atomfysikeren.

Utfordringer

Dersom en ekspedisjon til Mars blir en realitet, vil de utvalgte astronautene få god tid til å bli lei hverandre. Planeten kan ses fra jorden med det blotte øyet, men det vil ta tid å komme seg dit.

Romekspedisjonen Apollo 11, som i 1969 sendte de første menneskene til månen og tilbake, varte i åtte døgn. Ved en ekspedisjon til Mars, kan det ta et par år før deltakerne er tilbake på jorden – hvis de i det hele tatt kommer seg vekk igjen fra den røde planeten.

– Den store utfordringen nå, er ikke hvordan en skal komme seg til Mars, men hvordan en skal få fraktet drivstoff til planeten for tilbaketuren. Det vil nok være hundrevis av frivillige som vil reise til Mars uten garanti for å komme tilbake, men det spørs om ulike lands myndigheter vil synes det er etisk riktig å sende en slik ekspedisjon, sier Ron.

Både Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og amerikanske NASA jobber imidlertid intenst for å løse utfordringene, og målet er at en bemannet ekspedisjon skal bli en realitet innen 2035.

– Da er nok jeg for gammel, sier 42-åringen, som mener dagens ungdomsskoleelever kan ha som mål om å sette føttene på den myteomspunnede planeten.

– Prosjektet vårt handler ikke bare om å forberede en fremtidig reise til Mars. Det handler også om å skape interesse for romfart blant skoleelever og studenter, sier Ron.

Samarbeid

Bak prosjektet i Negev står Israel Space Agency som er underlagt Vitenskapsdepartementet i Israel.

– Vi er et av flere internasjonale romsentre som for tiden samarbeider om å forberede fremtidige bemannede reiser til Mars. En av utfordringene vi søker å løse er å bygge et romskip som er egnet for en så lang reise. Vi planlegger også hvordan en base på Mars skal bygges, hvordan en skal kommunisere med Jorden og vi ser på hvordan en skal takle å oppholde seg lenge i en liten og isolert gruppe. Israels viktigste bidrag har vært å utvikle teknologi som beskytter mot kosmisk stråling, sier direktør Avi Balsberger til Dagen.

Lignende tester som i Negev utføres noen få andre steder i verden. Størst er et anlegg i Utah i USA, hvor en israelsk forsker deltok på en ekspedisjon i fjor. I løpet av de fire dagene til den første ekspedisjonen i Negev, kommuniserte deltakerne dessuten via satellitt med et tilsvarende prosjekt som finner sted i ørkenen i Oman.

Besøkssenter

Foreløpig er det mye hysj-hysj rundt prosjektet, men på sikt er det snakk om å bygge et besøkssenter for interesserte israelere og turister i nærheten av stasjonen.

– Vi har allerede planlagt et opphold på D-MARS for israelske skoleelever og i fremtiden ser vi for oss at også vanlige innbyggere i Israel kan søke om å få være med på ekspedisjoner, sier direktøren.

SOLENERGI: I Negev bygges fire gigantiske anlegg for solenergi. Det største vil kunne dekke kraftbehovet til en middels...Posted by Dagen on 25. oktober 2017