– Forbud gjør rus spennende for de unge

Siv Løvland var rusavhengig i nesten 30 år og går nå på metadon. Lederen i Oslo-avdelingen av Nasjonalt forbund for folk i Lar har stor tro på de nye taktene om ruspolitikken som helseminister Bent Høie (H) er i gang med.

Høie vil flytte rusfeltet fra justissektoren til helsetjenesten og fjerne straffen for å bruke narkotika eller besitte narkotika til eget bruk.

Portugal-modellen

Nylig besøkte statsråden Portugal for å lære av deres modell. Der har tallet på dødsfall som følge av narkotika gått dramatisk ned siden de innførte en rusreform i 2001, og snittet er i dag blant de laveste i Europa, ifølge VG.

Reformen er ingen quick-fix, men den gir uttelling på statistikken, opplyser Dr. Joao Goulau, hjernen bak Portugals reformsuksess, til avisen.

– Før reformen ga politiet bøter og satte folk i fengsel, men det hindret ikke tilbakefall. I dag fengsler politiet for salg, men ikke personlig bruk, sier Goulau til VG. Høie er begeistret.

– De har positive erfaringer med forebygging og tidlig intervensjon for mennesker som selv ikke opplever at de har et rusproblem, sier han til Dagen.

Cannabis

Bård Hoksrud (Frp) i Stortingets helse- og omsorgskomité er kritisk til å avkriminalisere brukerdoser.

Han hevder at mange unge dropper å begynne med narkotika nettopp fordi de risikerer en straffereaksjon fra samfunnet.

– Jeg er bekymret når politi og ansatte i rusomsorgen forteller om ungdom som sier at «det er vel ikke er så farlig å begynne å bruke cannabis og hasj, det er jo i ferd med å bli lovlig», sier Hoksrud.

– Spennende rus

Siv Løvland er uenig i at straff forebygger at unge begynner med ulovlige narkotiske stoffer.

– Jeg syntes at det var spennende. Jeg visste at jeg kunne bli straffet, og derfor gjorde jeg det, sier hun.

Løvland understreker at det er personavhengig om risikoen for straff trigger eller får den enkelte til å la illegale rusmidler være.

– Oppveksten har også mye å si. Jeg hadde det utrygt hjemme. Da jeg kom ut i rusmiljøet, følte jeg meg hjemme og dreit i at det ikke var lov, sier hun.

Bollestad er ikke så sikker på om et forbud hindrer unge i å begynne med narkotika.

– Vi får ikke folk rusfrie av å sette dem i fengsel, der de kommer inn i miljø som ikke er bra for dem. Men vi kan oppnå rusfrihet om vi dømmer dem til avtaler med sosialtjenesten og å ha meldeplikt, sier KrF-politikeren.

Utvalg

Helseministeren holder nå på å sette ned et utvalg som skal lage en offentlig utredning før en rusreform blir foreslått for Stortinget.

Målet hans er at en reform for Norge skal bli vedtatt i denne stortingsperioden.

Samtidig gir han grønt lys for at Oslo kommune kan begynne med røykerom for heroin, å endre sprøyterom til brukerrom og kanskje å få bli pilotkommune for heroinassistert behandling.

– Dette arbeidet vil gå parallelt. Men lov meg at dere bruker hver eneste krone dere får av meg til rusfeltet, for det er ikke tilfellet i dag.

Det sa Høie til Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, under torsdagens om rusreformen i regi av tankesmien Civita i Oslo.

Les også: KrF er bekymret for Oslos ruspolitikk

Å gjøre folk rusfrie

Neste uke reiser Stortingets helse- og omsorgskomité til Portugal for å lære av deres modell.

Olaug Bollestad, KrFs helsetalskvinne, er avventende til komitéreisen. Partiet er mot å avkriminalisere brukerdoser med narkotika, fordi man mister muligheten til å gripe inn og dømme folk til helsehjelp.

Bollestad er opptatt av å holde fast på prinsippet om at det er mulig for alle å bli rusfrie.

Motivasjon

Høie understreker at målsetningen i den nye rusreformen er å kunne gi bedre hjelp til rusavhengige som ikke er motivert til å bli rusfrie.

– Vi vet at det kan bidra til at de blir motivert til å ta imot mer hjelp. Også det å få hjelp til å bli rusfri vil være en del av hjelpetilbudet, sier statsråden.

Høie får støtte av Oslo-byråd Tone Tellevik Dahl (Ap). Hun er mest opptatt av å øke livskvaliteten til de rusavhengige og gi dem helsehjelp

– Å prøve å kanalisere alle inn i et løp der rusfrihet er målet og det eneste man har for øyet... da tror jeg vi mislykkes på veien. Rusfrihet er selvsagt den høye himmelen, men i hverdagen må vi realitetsorientere oss, sier byråden.

– Urealistisk

Bård Standal, nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, er opptatt av at det skal være frivillig for rusavhengige å få hjelp, og at de ikke skal dømmes til helsehjelp.

Han mener at prinsippet om at holde og gjøre folk rusfrie er urealistisk fordi det tak i feil ende av problemet.

– Rusmisbruk er et symptom på et underliggende problem.

Han hevder at det ikke er noen sammenheng mellom straffenivået i ulike land og bruksmønster og hyppighet i bruken av narkotika.

– Her tar Hoksrud med respekt å melde feil.