Forbyr å pålegge konvertitter å være diskré
Regjeringen gir nye føringer for behandling av konvertittsaker. UDI og UNE skal ha hensyn til at tro uttrykkes på mange måter, og man skal ikke forvente at noen lar være å praktisere troen.
Bekymring rundt kvaliteten på asylbehandlingen for muslimer som har gått over til kristen tro, har preget kristne miljøer i 20 år. En rekke prester, pastorer og kirkeaktive har reagert kraftig når de har opplevd at konvertitter i deres menigheter får avslag på asylsøknaden.
Saken var vært viktig for KrF både da de inngikk samarbeidsavtale med den blåblå regjeringen i 2013, og da de gikk inn i regjering i januar 2019. I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen skal vurdere praksis i klagesaker som knytter seg til forfølgelse på grunn av religion.
Nye retningslinjer fredag
Fredag vedtok regjeringen nye retningslinjer for behandling av konvertittsaker. De ble oversendt UDI med kopi til UNE fredag morgen. Formelt sett gir Justisdepartementet instrukser til UDI, mens UNE tar rundskrivene med som en av flere rettskilder i sin vurdering.
I de nye retningslinjene er det flere endringer:
* UDI og UNE skal ikke bare ta hensyn til om de selv tror at asylsøkerne har gått over fra islam til kristen tro. De skal også ta hensyn til om myndighetene, eller grupper som står bak forfølgelse i hjemlandet, kan mistenke at vedkommende har konvertert.
* Asylsøkeren kan ikke pålegges å være diskré om troen sin.
* UDI og UNE skal ta hensyn til at tro kan uttrykkes på mange forskjellige måter.
– Dette er et viktig gjennomslag som styrker rettssikkerheten for konvertitter, sier KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad til Dagen.
– Vi har kommet lenger enn punktet i Granavolden-plattformen, som sier at vi skal vurdere praksis. Med dette endrer vi praksis, sier han.
Les de nye retningslinjene i sin helhet her.
Skjule troen?
Det har vært en oppfatning i menighetsmiljø at asylsøkere blir pålagt å skjule troen sin når de blir returnert til hjemlandet.
I retningslinjene presiseres det at asylsøkeren ikke kan pålegges å være diskré om troen sin for å unngå forfølgelse. Det understrekes at avslaget ikke kan formuleres på en slik måte at det kan se ut som man pålegges å opptre diskret.
– Dette er noe av det aller viktigste i de nye retningslinjene. Man kan ikke ha en teoretisk tolkning av tro som forventer at det er noe man legger fra seg, sier Ropstad.
UNE har en rekke ganger tidligere svart på kritikken om at de ber asylsøkere slutte å praktisere sin tro. De har da avvist påstanden og sier at de har gjort en fremtidsrettet vurdering av hvordan de har grunn til å tro at asylsøkeren vil opptre ved en retur, blant annet basert på hvor utadrettet evangelisering hun eller han har bedrevet i Norge.
– Men UNE mener at de aldri har bedt asylsøkere om å slutte å praktisere sin tro ved retur?
– Dette er en viktig presisering av retten til å praktisere sin tro, understreker Ropstad.
Ikke bare faktaspørsmål
Kristenledere har i en årrekke reagert på hvordan utlendingsmyndighetene har forsøkt å avklare om asylsøkerne faktisk har konvertert til kristen tro eller ikke.
Tidligere var faktaspørsmål om kirkens høytider og navnet på Jesu tolv apostler utbredt, men UDI har de senere årene opplyst at de legger mer vekt på asylsøkernes frie forklaringer. En del av asylsøkerne forteller at de har kommet til tro gjennom åpenbaringer i drømmer.
I de nye retningslinjene fra regjeringen blir det understreket at det skal tas hensyn til at religiøs overbevisning er «dypt personlig», at det kan være et vanskelig tema å snakke om, og at omvendelse kan oppfattes og uttrykkes ulikt fra person til person.
– Karikert kan vi si at tidligere kunne man bli spurt om man kunne Fadervår og budene. Nå legges det vekt på at det er forskjell fra person til person hvordan man uttrykker seg, sier Ropstad.
Får møte nemnda
Konvertitters møte med asylmyndighetene har vært et betent tema på KrFs bord siden de inngikk den første samarbeidsavtalen med regjeringen i 2013. Saken ble utredet i en rapport i 2015, det har vært tiltak med at prester skal kunne bistå som fagpersoner i UNE og det har vært koordinerte samordningssamtaler mellom KrF og Frp, som da hadde justisministeren.
– Hvorfor skal det lykkes å styrke rettssikkerheten for konvertitter denne gangen, Ropstad?
– Vi har lykkes med disse retningslinjene, poengterer Ropstad.
Før sommeren ble det også sendt på høring et forslag fra Justisdepartementet om å sikre konvertitter rett til å få møte opp og forklare seg for nemnda når det er spørsmål om troverdighet. Det er flere som får opphold når de får mulighet til å møte frem selv. Forslaget er ikke ferdig behandlet.
– Sammen med de nye retningslinjene vil det styrke rettssikkerheten for konvertitter, sier Ropstad.
– Vil dette føre til at flere konvertitter får opphold?
– Jeg tror det.
– Kan dette også føre til at flere påberoper seg konvertering for lettere å få asyl i Norge?
– Jeg tror vi skal være realistiske når vi vet at folk er desperate etter å få være i Norge og at de da kan påberope seg ulike ting. Vi er opptatt av at det skal være grundige og gode vurderinger. Vi har sett at det ikke har vært god nok kunnskap om tro, sier Ropstad og viser til de to rapportene «Tro, håp og forfølgelse» av NOAS.
– Det er ikke viktig at flest mulig skal få opphold, men at de som faktisk har konvertert skal få opphold, sier han.
Ordknapp UNE
Dagen har spurt UNE om deres kommentarer til de nye retningslinjene, på hvilken måte det vil medføre endringer i håndtering av konvertittsaker og om det er grunn til å tro at flere konvertitter vil få innvilget asyl.
Kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster i UNE gir følgende kommentar:
– Det du spør om, er et rundskriv fra departementet med retningslinjer gitt til UDI. Vi i UNE er kopimottaker og har sånn sett fått det til orientering. Generelt kan jeg si at selv om slike rundskriv ikke er bindende for UNE, gjøres våre beslutningstakere selvsagt alltid kjent med innholdet i dem.
Dagen har bedt eksplisitt om svar på om hvilke konsekvenser det vil få, men UNE svarer at de ikke har flere kommentarer fredag.