Foreldre vet ikke at barnas spill har 18-årsgrense: – Det bør være en vekker

Hvert år undersøker Medietilsynet barns medievaner og foreldres oppfatning av disse. Undersøkelsen Barn og medier 2020 viser at halvparten av barn mellom 9 og 17 år oppgir å ha spilt dataspill med 18-årsgrense. Men bare åtte av ti foreldre tror deres barn driver med slikt.

– Foreldre er langt mindre involvert i barns medievaner enn i andre aktiviteter. Dette er et bilde vi har sett over tid, og denne undersøkelsen bekrefter bare det inntrykket, sier Jarle Haugland i den kristne medieorganisasjonen Tro & Medier.

Aldersgrense og penger

De to undersøkelsene synliggjør flere misforhold mellom foreldres oppfatning og den virkeligheten barna selv beskriver. Et av dem er bruken av penger. Mange apper tillater kjøp etter at appen er lastet ned.

Undersøkelsen viser at 58 prosent av 9 – 18-åringer som spiller spill har kjøpt noe med ekte penger i et spill, enten selv eller ved at foreldrene har kjøpt noe for dem.

Det innebærer at 42 prosent av barna ikke oppgir å ha brukt penger på den måten. Likevel svarer 63 prosent av foreldrene at barnet ikke har kjøpt noe med penger i et spill. Medietilsynet tolker dette som at rundt 20 prosent av foreldre ikke vet om at barnet deres har brukt penger på denne måten.

– At det er så stor forskjell på hva barn og foreldre rapporterer om både når det gjelder tilgang på spill med 18-års aldersgrense og hvor mye penger barna bruker på spill, viser at mange familier bør snakke mer om dataspill, sier Mari Velsand, som er direktør i Medietilsynet.

Bekrefter bildet

Jarle Haugland i Tro & Medier snakker jevnlig med foreldre om mediebruk. Han drøfter ofte misforholdet mellom barns mediebruk og foreldres involvering.

– Hva er det som gjør at foreldre ikke klarer å følge med?

Privatliv

Noen foreldre unngår å trø barna for nær, fordi de ser på den digitale sfæren som en del av barnas privatliv. Kanskje har man erfaringer av at spill ofte er en kime til konflikt, og at man derfor gruer seg for å åpne døren til barnerommet når skjermen lyser.

– Vi vet at spill og medier ofte får det til å gå en kule varmt i hjemmet. Det er kanskje ikke så rart om noen derfor synes det er vanskelig å gå inn i dette.

En vekker

Dataspill og medieinnhold med 18 års aldersgrense kan ifølge Medietilsynets aldersgrenser vise «grove voldsskildringer og vold mot forsvarsløse mennesker og dyr.» Det er altså slike inntrykk barn mellom 9 og 17 år har blitt utsatt for, ifølge undersøkelsen.

Det bør være en vekker, ifølge Haugland.

– Barn kan gjerne synes at aldersgrense er dumt, men 18-årsgrensen er der av en grunn. Den grunnleggende tanken er at den skal beskytte barn og ungdom og gi dem et så godt liv som mulig.

– Vi som foreldre og voksne må rett og slett våkne opp og ta foreldrerollen på alvor. Nøkkelen er å involvere seg. Klarer vi ikke det så er vi ikke i en posisjon til å sette de gode grensene, sier han.

Sitte der litt

Å involvere seg er kanskje enklere enn en del tror, mener Haugland. For selv om det er et hav av forskjell i kompetanse hos en del voksne og en del barn, så kan løsningen være så enkel som å sette seg ned og se på.

– Du trenger ikke forstå alt for å vise interesse for det de gjør. Vis interesse og deltakelse på samme måte som du gjør med andre aktiviteter og interesser.

– Hvordan kan man ellers komme tettere på?

– Det handler jo om en samtale. På samme måte som du spør hvordan det har vært på skolen, så kan du spørre hvordan spilløkten har vært. Spørsmålene kan stilles både for å forstå litt, men også for å la dem forklare hvorfor de synes at det er gøy. Spør gjerne også om du kan se på, sier Haugland og advarer samtidig mot å se på «la oss snakke om det» som en enkel løsning. Faktisk kan det gjøre vondt verre.

– Hvis det ikke finnes en grunnholdning av respekt og lytting så kan barn oppleve at «nå vil du ta meg her også». Det viktigste er å elske sine barn og la dem vite at du er glad i dem. Snakk med dem når du setter grenser, så de forstår at det er kjærlighetens grenser.

Kirke og spill

Kristne organisasjoner har en tradisjon for å advare mot både pengespill og eksplisitt innhold i mediene. Hvordan er kirken i dag, når det gjelder å forebygge at barn utsettes for slikt innhold?

– Vi har ikke undersøkelser på dette, men min opplevelse er at kristne miljø er nokså gjennomsnittlig. Foreldre bryr seg generelt om barna sine, enten de er kristne eller ikke. Så kan man ha litt ulik motivasjon for det, og ende opp med litt ulike grenser.

– Kan høye ideal føre til skam?

– Høye ideal har alltid en fare ved seg om man opplever å feile igjen og igjen. Den enkle løsningen er å senke idealene, men det er ikke en god løsning. Oppdragelsen må ha preg av at nåde og sannhet går hånd i hånd. Vi må ikke gå på kompromiss med idealene som Gud har gitt for det gode liv, men skape gode rom for åpenhet og diskusjoner, sier Haugland som minner om at vi ser en generasjon som vokser opp i en virkelighet som ikke har eksistert før.

– Vi må være ydmyke nok til å komme dem i møte, sier Jarle Haugland.