PETER RISHOLM OG MAREN GRØTHE: Peter Risholm møter stortingsrepresentant Maren Grøthe og overleverer underskrifter for Foreldreoppropet.

Foreldreaksjon overleverte 15.000 underskrifter mot kjønnsforvirring i skolen

Maren Grøthe (Sp) tok imot signaturene på vegne av Utdannings- og forskningskomiteen i Stortingets vandrehall torsdag.

Publisert Sist oppdatert

Siden januar har et foreldrenettverk samlet inn underskrifter til aksjonen «Vern våre barn og barnebarn mot kjønnsforvirrende undervisning i barnehager og skoler».

15.596 personer har signert oppropet som går i rette med at «våre barn nå blir undervist i en ideologisk forståelse av kjønn som bryter med etablert naturvitenskap».

Torsdag hadde en av aksjonens ledere, Peter Risholm, fått i stand en avtale om overlevering av underskriftene til Utdannings- og forskningskomiteen. Han ble møtt av Maren Grøthe i vandrehallen.

IKKE BARE ENIGE: Peter Risholm fikk legge fram noen sine argumenter, men fikk også litt motstand fra Senterparti-representanten.

– Nå er det slik at ungene undervises i to motstridende syn på kjønn i skolen. Og det er uheldig for tilliten til norsk skole, sa Risholm.

– Vi tar med oss alle innspill, og dette vil vi også ta med oss videre. Så kan jeg være litt uenig i enkelte ting, for her er det en balansegang mellom ulike syn på kjønn, svarte Grøthe da hun mottok oppropet.

– Nå er det ikke bare jeg som kommer med disse innspillene, men 15.000 personer, repliserte Risholm.

Han fikk forsikringer om at de i komiteen vil ta med seg innspillet i sitt videre arbeid før møtet ble avsluttet.

Oppfordrer foreldre til å snakke med lærere

Etter overleveringen spurte Dagen Risholm om foreldrenettverket vil foreta seg noe mer, eller om arbeidet nå avsluttes.

– Selve oppropet er avsluttet nå. Men vi i Foreldrenettverket vil jobbe videre med formidling av vårt ståsted.

I tillegg til å drive informasjonsarbeid via sosiale medier og nyhetsbrev, ønsker de også å jobbe lokalt.

– Vi oppfordrer alle foreldre til å snakke med lærere og skoleledelse dersom man opplever tvilsom undervisning om kjønn. Budskapet bør være at undervisningen må ta utgangspunkt i et naturvitenskapelig syn på kjønn, sier han.

OVERLEVERING: Peter Risholm foran Stortinget torsdag før møte med stortingsrepresentant Maren Grøthe (Sp).

Han legger til at selv om naturvitenskapen lærer at det bare finnes to kjønn, så er det også sunn fornuft.

– Du trenger ikke å være biolog for å vite at en hund ikke er det samme som en katt. Og du trenger heller ikke være biolog for å vite at det finnes to kjønn, mann og dame, sier han.

– Får dere tilbakemeldinger fra foreldre om undervisning som går på tvers av det?

– Ja, det får vi. «Kjønnsidentitet» er kommet inn som et begrep i kompetansemålene for 4. klasse i barneskolen og også i Utdanningsdirektoratets støttemateriale til lærerne, sier Risholm.

Der skiller Udir mellom biologisk kjønn, psykologisk kjønn, sosialt kjønn og juridisk kjønn (se faktaboks).

— Det er klart at man skal ha respekt for personlige opplevelser, men alle har har likevel et genetisk bestemt kjønn. Det må ligge til grunn for å forstå hva kjønn er, og hvordan det virker.

Kjønn og identitet

Ifølge Utdanningsdirektoratets støtte til undervisning om kjønn og seksualitet heter det at «kjønn er en grunnleggende del av en persons identitet, og kan forstås på ulike måter»

* Biologisk kjønn er det kjønnet du er født med.

* Psykologisk kjønn er det kjønnet du føler deg som. Dette kalles iblant for «kjønnsidentitet» Personer som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann, kalles ikke-binære.

* Sosialt kjønn er det kjønnet andre oppfatter deg som, og som du sosialiseres inn i. Dette kalles iblant for «kjønnsuttrykk».

* Juridisk kjønn er det kjønnet du er registrert som i folkeregisteret.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

De nye læreplanene og støtteressursene ble innført som del av Fagfornyelsen i 2020, og er derfor ganske nytt i skoleverket.

Lærebøker med ny kjønnsforståelse

Foreldrenettverket har registrert at flere skolebøker inneholder denne nye kjønnsforståelsen, men Risholm tror at mange skoler ikke har tatt dem i bruk ennå.

Aschehoug sine lærebok i Naturfag bruker begrep som kjønnsidentitet myntet på elever på 3. og 4. klasse i grunnskolen. Der formidles det at det ikke trenger å være sammenheng mellom utseende og opplevd kjønn.

En side fra læreboken Solaris 3-4 som er Aschehougs lærebok i Naturfag for 3.-4. klasse i grunnskolen.

– Så unge elever har ikke evnen til å vurdere denne informasjonen kritisk. Men mye er fortsatt opp til lærerne, og derfor er det så viktig at foreldre tar en prat om disse tingene med dem, mener Risholm.

Powered by Labrador CMS