Forener norsk og jødisk arv

Moren hans kom fra Norge, faren var jøde. De var bodde i USA og var enige om at Daniel og søsknene hans ikke skulle oppdras verken kristent eller jødisk.

– Vi ble ikke gitt noen religiøs oppdragelse, men alle av oss endte opp som troende, sier Juster som besøkte Norge i helgen i forbindelse med en konferanse i Bergen der han var hovedtaler.

Norske røtter

Etternavnet har han til felles med den berømte norske komikeren Leif Juster (1910-1995). Men den norske familiearven handler mer om pietistisk kristendom enn munter scenekunst. Daniel kom til tro på Jesus i tenårene. Moren hadde familiebånd i Oslo og Arendal, og trosrøttene var i norsk pietisme.

– Mange av pietistene har hatt syn for Israels plass i Guds plan, påpeker Juster.

– Tenkte du at det var mulig å omfavne både din jødiske og kristne identitet?

– Det tenkte jeg ikke på før jeg var 24 år gammel, sier han.

Messiansk vekst

Da ble han svært opptatt av å avklare hva som var Guds vilje for jøder som trodde at Jesus var Messias. Dette var tidlig på 1970-tallet, og den messianske bevegelsen var marginal både i USA og Israel.

– Det var fire messianske forsamlinger i Nord-Amerika. Nå er det hundrevis. I Israel var den messianske bevegelsen nesten ingenting, mens det i dag er over 100 forsamlinger, sier Juster.

Selv bodde han lenge i USA, men flyttet til Israel for ti års tid siden.

Gjensidig nytte

Forkynneren påpeker at noen av de messianske forsamlingene har forbindelser til «hedningekristne» menigheter og organisasjoner, men mener begge parter trenger å styrke kontakten.

– En del av identiteten til kirken er at den er rotfestet i Israel. Den kristne menighet er født ut av Israel, sier han med referanse til hvordan apostelen Paulus underviser om dette i Romerbrevet.

Misjonsoppdrag

Juster mener forståelsen av dette er avgjørende for at den kristne menighet skal ha en rett forståelse av misjonsoppdraget.

– Kirken trenger å kombinere verdensmisjon med misjon til Israel. Den må omfavne begge deler for å framskynde Herrens gjenkomst, sier han.

– Hvorfor er det viktig med samarbeid og tilknytning mellom messianske jøder og hedningekristne?

– Når kirken oppfatter seg som forbundet med Israel, og ser implikasjonene av dette, vil den beskytte, elske og be for Israel. Partnerskapet er veldig viktig fordi jødenes frelse er en del av kirkens oppdrag, sier han.

Endret kontakt

– Hvordan oppfatter du at relasjonen mellom kirken og Israel har utviklet seg? Er den blitt tettere eller fjernere?

– Det spørs hva du mener med kirken. Snakker du om den åndsfylte og bibeltroende menighet, er det blitt nærmere, sier han, og påpeker at dette gjelder i Europa og Amerika, men også i Afrika og ellers i det globale Sør.

– Men de liberale kirkene som omfavner ubibelsk ideologi, glir lenger og lenger bort.

Sprer undervisning

– Hvordan mener du samarbeid kan foregå?

– For det første er det viktig å stå sammen i bønn, men det er også viktig å bli kjent med hverandre. Alle kan ikke støtte alle gode formål. Vi må konsentrere oss om det vi er kalt til. Men det er viktig at vi er med i bønn for dem vi er kalt til å hjelpe, svarer Juster.

Gjennom organisasjonen Tikkun er han også opptatt av å spre undervisning fra messianske ledere til kristne menigheter andre steder i verden.

– Preger den politiske situasjonen i Israel denne utfordringen?

– Ja, særlig overfor den unge generasjonen. De er mye mer utsatt for propaganda mot Israel. Denne fordamper iveren etter å arbeide for Israels frelse, sier han.

Issakars barn

Juster viser til ordene i 1. Krønikebok at det «av Issakars barn» kom menn som forsto seg på tidene.

– Kirken trenger å bli et Issakar-folk som ser at forbindelsen til Israel er av stor betydning, sier han.