Foreslår ny millionstøtte til partier i kirkevalg

Åpen folkekirke har flertall av folkevalgte i Den norske kirkes styrende organer. Nå ivrer de for en ordning som gjør at de selv og andre kirkelige partier får mer penger.

– Ordningen vil komme alle folkevalgte i Kirkemøtet til gode, sier styreleder Gard-Realf Sandaker-Nielsen.

I dag får grupper som stiller lister i norske kirkevalg, økonomisk støtte hvert fjerde år. Kirkerådet foreslår en ordning som gjør at de i tillegg får tilskudd hvert år. Saken skal avgjøres på Kirkemøtet i november.

Bønnelista, som er ett av to partier i dagens kirkemøte, er sterkt imot forslaget.

Leder Jo Hedberg mener det «er opprettet for Åpen folkekirke, som sliter med å skaffe penger».

– Deres medlemmer er tydeligvis ikke villig til å gi, sier han.

Også nettverket Frimodig kirke er sterkt kritisk til denne pengebruken.

Krever 300 underskrifter

De nye tilskuddene skal komme på toppen av ordningen med såkalt intensjonsstøtte og listestøtte knyttet til valgår. Disse utbetales hvert fjerde år.

For å få intensjonsstøtte må du samle 300 underskrifter for et nytt kirkepolitisk parti - eller «nomineringsgruppe», som det heter i det kirkelige byråkratiet.

Dermed vil også nye grupperinger få pengestøtte til å stille lister ved kirkevalget.

– Kommer til å stemme imot

Etter dagens ordning fikk de to rivalene i Kirkemøtet, Åpen folkekirke og Bønnelista, litt over en million i støtte ved sist kirkevalg. En ny ordning skal innrettes helt annerledes og midlene utbetales årlig. (Se faktabokser.)

Åpen folkekirke fikk rent flertall i kirkevalget

Etter de nye forslaget skal mesteparten av pengene fordeles etter kjøttvekta i Kirkemøtet. Åpen folkekirke har 29 mandater, Bønnelista 9.

– Med de nye ordningene vil vi vel få rundt 400.000 på årsbasis, mens Åpen folkekirke får 1,2 million, anslår Hedberg.

– Hva tenker du om det?

– Det framstår som en ordning for å holde Åpen folkekirke gående, selv om de kanskje ikke har så stor reell støtte, siden de har problemer med å samle inn penger til egen virksomhet, svarer Hedberg.

Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke kontrer med at «dette er en mistro som er ubegrunnet.»

– Denne ordningen vil komme alle folkevalgte i kirkemøtet til gode og vil styrke mulighetene for kompetanseheving og etablere nye møteplasser for kirkepolitiske diskusjon, samordning og ideutvikling, svarer Sandaker-Nielsen i en e-post til Dagen.

Frimodig kirke har ombestemt seg – stiller liste i kirkevalget

Uavhengig av lommebok

Han opplyser at Åpen folkekirke har rundt 700 betalende medlemmer.

– Men den kirkelige legitimiteten for vår innflytelse i Den norske kirke er at over 50 prosent av alle som stemte ved Kirkevalget, brukte stemmeseddelen til Åpen folkekirke.

Styrelederen i Åpen folkekirke mener det er kirken som skal finansiere nødvendig aktivitet i kirkedemokratiet, slik at alle har mulighet til å bidra, «uavhengig av egen lommebok eller hvor rike støttespillere en måtte ha».

Hedberg hevder at valgsystemet og organiseringen av kirken nå er innrettet slik at bispedømmene og Kirkemøtet «på et vis driver kirkepolitikk på siden av og over hodet på det pulserende livet i menighetene».

– Vi ønsker valgordninger og en pengestrøm som er forankret i menighetene. Vi er imot hele ordningen og kommer til å stemme imot forslaget i Kirkemøtet, varsler Hedberg.

Sist uke ble det kjent at nettverket Frimodig kirke ønsker å stille lister ved kirkevalget i 2023.

Styreleder Sverre Elgvin Lied er lite kjent med tilskuddsordningene når Dagen tar kontakt for å høre hvordan de stiller seg forslaget om å sluse mer penger til de som stiller lister i kirkevalget.

Bukken og havresekken

– Dette er jo å la bukken passe havresekken, sier Lied og viser til at Åpen folkekirke har flertall i Kirkemøtet.

– Et helt utrolig frimodig forslag. Dette er jo å bevilge penger til seg selv, sier han og legger til:

– Åpen folkekirke er inhabil og bør ikke få stemme over dette i Kirkemøtet.

Kjendiser på kirkevalg

Vil skrote listevalgene

Frimodig kirke er motstander av ordningen med listevalg i Den norske kirke. Derfor er de også sterkt imot at det brukes mye penger til de som stiller lister.

– Det spinkes og spares i menighetene, mens vi bruker masse penger på partier som skaper splid og konflikter i kirken og på ordninger som ikke har noen forankring i Bibelen eller den kirkelige tradisjon, sier Lied til Dagen.

Åpner for konservativt listesamarbeid i kirkevalget

Lied ønsker «en kirkeordning der makten er forankret i lokalmenigheten og der pengene først og fremst brukes på grasrota, ikke i politiske partier og strukturer som ikke er forankret i menighetslivet».

– Urimelige påstander

Styreleder Gard-Realf Sandaker-Nielsen i Åpen folkekirke reagerer sterkt på Lieds uttalelser.

– Dette er urimelige påstander. Forslaget er fremmet av Oslo bispedømmeråd, og Kirkerådet har utredet mulige måter å gjøre det på. Det er Kirkerådet som fremmer saken til Kirkemøtet og foreslår en modell som vil gjelde alle grupperinger og ivaretar også interessene for medlemmene som er valgt inn på nominasjonskomiteens lister.

– Flere enn oss

Sandaker-Nielsen viser til at Åpen folkekirke ikke har flertall hverken i Oslo bispedømmeråd eller Kirkerådet.

– Det var stort flertall for forslaget i begge rådene. Dette viser at det heldigvis er flere enn oss som støtter denne utviklingen, påpeker han.

– Soknene bestemmer

Sandaker-Nielsen understreker at de foreslåtte tilskuddene tas av midler som skal gå til utvikling av kirkedemokratiet.

– Kirkemøtets folkevalgte medlemmer har akkurat samme forankring lokalt i soknet som menighetsrådet. Det er soknene som bestemmer hvem som skal representere dem i menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte, presiserer han.

Bør ikke overraske

Han sier at ingen bør være overrasket over at Åpen folkekirke jobber for slike endringer.

– Det ligger i valgprogrammet vårt og er et mandat vi har fått av de som stemte på oss, sier han.