Foreslo ny modell for Normisjon

Over 100 tillitsvalgte, styreledere og ansatte var samlet på et hotell på Gardermoen for å snakke om veien videre for en organisasjon som sliter med store underskudd. En del hadde tatt seg fri fra jobben for å kunne delta i samtalen.

De siste fem årene har Normisjon gått med 67 millioner i underskudd. For 2018 forventer man et underskudd på 23,5 millioner. Dagen har i flere artikler denne høsten satt søkelys på de store underskuddene og pekt på mulige årsaker til at det har blitt slik.

Stort oppmøte

Rådsmøtet på Gardermoen var lukket for pressen, men Dagen snakket med folk i forkant og i en av pausene. Trude Andersen, økonomi- og administrasjonssjef ved administrasjonsavdelingen i Normisjon, satte pris på det store oppmøtet.

– Jeg er glad for at så mange har kommet hit og ønsker å delta, sier hun.

Organisasjonen hadde ventet 80 deltakere, men 107 meldte seg på til slutt.

Andersen opplyste før møtet at de både skulle diskutere økonomien i Normisjon og vurdere en omstillingsplan for å snu de siste årenes underskudd. Hun trekker frem at man må skape en eierskapsfølelse til organisasjonen som kan gi grunnlag for en snuoperasjon.

Misjonsklynger

Et av hovedpunktene på rådsmøtet var idéen om å opprette misjonsklynger for å styrke samarbeidet i organisasjonen. I sakspapirene forklares begrepet med at en klynge kan brukes om en gjeng som begeistret henger sammen fordi de er opptatt av samme sak, har det gøy sammen og opplever tilhørighet.

«Det er et slikt bilde vi ser for oss av seks Normisjonsklynger. De skal ikke gi oss enda et nivå med formalstrukturer. Slike strukturer har vi det vi trenger av. Klyngene skal motiveres og drives av begeistring og entusiasme for Normisjons mål og verdier, for oppdraget vi har fått,» står det.

I dag har Normisjon sentralt lite makt over menighetene og foreningene lokalt. Tidligere internasjonal leder i organisasjonen, Hans Thore Løvaas, beskrev tidligere i år organisasjonen slik: «Ingen sammenhengende misjonsorganisasjon, men en bevegelse bestående av selvstendige enheter styrt ved motivasjon».

Nå ønsker altså Normisjon å endre på organisasjonsstrukturen ved å samle de lokale enhetene i seks klynger. På møtet ble det diskutert hvordan det kan føre til «større eierskap til misjon og mer medbestemmelse».

Tilhørighet

– Jeg er definitivt positiv til dette. Vi er i ferd med å finne en retning jeg har troen på, sier Arne Christian Rokseth, pastor og daglig leder i Salem Trondheim når Dagen treffer ham i en pause. Han tror misjonsklyngene vil skape sterkere tilhørighet i organisasjonen, men advarer mot å gå for fort frem.

Rokseth påpeker at eierskap har vært noe han har savnet i Normisjon.

Ulike perspektiver

Therese Glendrange, direktør for Normisjons arbeid i Senegal og Mali, virker oppglødd etter de innledende samtalene.

– Jeg er mye mer positiv nå enn jeg var i dag tidlig, sier hun.

Glendrange synes det er flott å møte folk fra hele organisasjonen og se de ulike perspektivene de kommer med. Hun er enig med Rokseth i at prosessen ikke må forhastes.

– Men jeg er positiv til endringene. Man velger ikke bare et nytt styre, og man endrer ikke bare på strukturen, men man skaper en plass der vi jobber sammen om ting.

Glendrange tror dette kan gjøre at man ikke bare jobber lokalt, men klarer å samarbeide.

– Jeg håper at menighetene, foreningene og skolene kan jobbe mer sammen, avslutter hun.

Det utvidede rådsmøtet skal ikke fattes noe vedtak. Det skjer under landsstyremøtet neste helg.