Forfatter mener heltebildet av Hauge er skapt av ettertiden

Forfatter Trygve Riise Gundersen stiller spørsmål til heltefortellingene om Hans Nielsen Hauge fra 1870 tallet. Han er nå aktuell med en 704 sider lang bok om predikanten.

Det var Vårt Land som først omtalte saken.

Haugianerne

Bokens tittel er «Haugianerne - Enevelse og undergrunn». Gundersen tar sikte i å ta leseren med tilbake i samtiden til Hans Nielsen Hauge og vekkelsen som oppsto i hans fotspor.

Riiser Gundersen belyser i boken hvorfor samfunnet og staten på Hauges tid reagerte på vekkelsen som de gjorde, og hvordan minnekulturen i etterkant har endret historien vi forteller om Haugianismen i dag.

– Det høres litt konspiratorisk ut, men går du til kildene, ser du tydelig at minnekulturen rundt Hauge – som vi fortsatt er en del av – oppstår presist på 1860/70-tallet, og at den har klar sammenheng med prosjektet til Lutherstiftelsen og Gisle Johnson, sier Riiser Gundersen til Vårt Land.

Lutherstiftelsen ble senere til Det norske lutherske Indremisjonsselskap, som i dag er en del av Normisjon.

Kontroversiell skikkelse

Ifølge forfatteren var Hauge frem til midten av 1800 tallet en kontroversiell skikkelse, og at minnekulturen som oppsto på 1860 og 70 tallet skapte et bilde av Hauge som en som kjempet for den «egentlige kirken».

Riiser Gundersen mener at det var biografien til Anton Christian Bang som i størst grad skapte bildet av Hauge som en nasjonal helt.

– Han står fram som en nasjonalhelt, bæreren av den egentlige kirken i møte med tvilsomme opplysningsprester. Et lys i en ellers bekmørk tid, sier han til Vårt Land.

Forfatter Riiser Gundersen mener minnekulturen som ble skapt gjorde Hauge til en «entydig kirkelig og tradisjonsbærende skikkelse.»