Forfulgte kristne reagerer sjelden med vold

En undersøkelse blant kristne i 25 land viser en klar trend: Forfulgte kristne svarer nesten aldri med vold når de blir angrepet.

Undersøkelsen har fått navnet «Under Cæsars sverd» og er gjennomført av forskere fra blant annet University of Notre Dame og Berkley Center of Religion.

Fawzi Khalil, pastor i Midtøstens største evangeliske kirke, Kasr el Dobara i Kairo, kjenner seg igjen i påstanden.

Tilgivelse

Denne våren har IS oppfordret til drap på kristne i Egypt. Bombeangrepene i påsken og drapsbølgen mot kristne på Sinai-halvøya, viste at de mente alvor. Samtidig har kristne stått frem i media og sagt at de tilgir drapsmennene. Dagen har tidligere skrevet om Sara Ragheb som ble enke da mannen ble drept palmesøndag.

– De vonde kreftene skal ikke få sette frykt og hat i oss. Vi skal klare å elske og tilgi, sa hun.

Dette er ikke første gang kristne egyptere velger tilgivelsens vei. Det skjedde også da president Mursi fra Det muslimske brorskapet ble avsatt og kristne ble utpekt som syndebukker sommeren 2012. Mange titalls kirker ble ødelagt. Kristnes hjem og butikker ble plyndret og brent.

Fawzi Khalil er stolt av at kristne over hele landet reagerte annerledes enn angriperne forventet.

– Alle trodde at de kristne kom til å hevne seg. Det skjedde ikke.

– Vi reagerer med kjærlighet og tilgivelse, sier han og forteller om et innslag på egyptisk TV, der det ble sagt at de kristne ved å vise tilgivelse kan ha spart Egypt for borgerkrig, slik det ble i Irak, Syria og Libya.

Ikkevold

I undersøkelsen kommer det frem at forfulgte gjerne velger én av tre strategier når de blir angrepet. Først og fremst tyr de til overlevelsesstrategier som å gå under jorden eller flykte. Det kan også være en overlevelsesstrategi når en ser at kirken forsikrer om sin lojalitet til undertrykkende regimer, slik vi blant annet har sett i Egypt, Irak og Syria.

Å styrke båndene til andre grupper i samfunnet, er den andre mest vanlige strategien. De forsøker å styrke sin egen religionsfrihet ved å knytte seg tettere til andre kirker eller andre religiøse eller sekulære aktører, blant annet gjennom humanitær innsats.

Den minst vanlige strategien er konfrontasjon. Og når de velger dette, er det gjerne i form av demonstrasjoner og arbeid for bedre kår for trosfriheten. Bare ytterst sjelden reagerer kristne med terror eller ved å bevæpne seg. Det siste har man sett eksempler på i Irak og Syria med kristen milits.

KOMMENTAR: Vi sørger med kopterne

Martyrkirke

Forskerne peker på teologi, og da særlig de forfulgte kirkenes teologi om lidelse, som en av forklaringene på at de kristne reagerer som de gjør.

I Egypt har kirken en sterk bevissthet om at de er en martyrkirke. Fawzi Khalil drar opp skjorteermet sitt:

– Da jeg var liten fikk jeg tatovert et kors på hånden. Jeg var tre år. Det var vondt.

– Vi kristne egyptere er født til å lide. Det er del av vår identitet. Vi er martyrkirkens barn. Vi er opplært til at vi ikke bare skal tro på Kristus, men også lide for ham.

Foruten teologien tror han også at ledernes eksempel har mye å si for hvilken reaksjonsform folket velger.

– Folk følger sine ledere. Hvis lederne forkynner fred og tilgivelse, vil folk velge dette. Velger lederne konfrontasjon, blir folks reaksjoner deretter.

LES MER: IS utnytter misnøye

Han peker dessuten på at det kristne budskapets frigjørende kraft som forklaring.

– Evangeliet kan sette mennesker fri fra sinne og ønske om hevn, sier han, og samtidig er han åpen om at folk er ulike – også i Egypt.

– Noen klarer virkelig å tilgi. Andre slåss med bitterhet og ber om at Herren skal straffe de skyldige.

Satt på prøve

– Hvordan reagerer egyptiske kristne på de mange voldelige angrepene?

– Mange er svært redde. Du kan jo tenke deg selv. Etter angrepet på Sinai, der hundrevis ble drevet på flukt, lurer folk på hvor neste angrep vil komme.

Han opplever at volden setter den egyptiske kirken på prøve.

– Det blir som en renselse. Jeg må ta stilling til om jeg er villig til å dø for Jesus eller ikke – og om jeg virkelig klarer å tilgi. Som kirke blir vi utfordret på om vi vil bli værende i Egypt og slåss for landet og troen eller om vi vil gi opp og dra.

– Hvilke konsekvenser får det, når de kristne velger å tilgi?

– Noen vil si at vi ikke har noe valg. At tilgivelse er uttrykk for svakhet og håpløshet. Andre tolker det som uttrykk for at vi lever som vi lærer når vi forkynner fred, forsoning og kjærlighet, svarer Khalil.

– Etter hvert angrep ser vi en økning i tallet på muslimer som banker på kirkene og ber om bibler. Folk blir mer åpne for evangeliet, sier han og tilføyer at angrepene også har åpnet en dør for kirkene i mediene.

– Slike sjanser får vi bare når vi har betalt en høy pris ved at noen har mistet livet, sier Fawzi Khalil.

LES OGSÅ: Koptere fikk oppfylt drømmen om Israel