Forfulgte muslimer finner frihet i Israel
Mens trossøsken i arabiske land opplever restriksjoner og forfølgelse, har ahmadiyya-muslimene i Israel full frihet til å utøve religionen sin.
– Selvsagt har jødene en tilknytning til dette landet. Det forteller jo både Bibelen og Koranen oss, sier emir Mohammed Sharif Odeh.
Han virker overrasket over spørsmålet fra Dagens korrespondent, men medgir at han er klar over at mange arabere forsøker å dekke over den jødiske historien i området.
– Bibelen sier at jødene fikk landet, men det var med et forbehold. De måtte holde seg nær til Gud og holde hans bud og retningslinjer. To ganger ble ble Tempelet i Jerusalem ødelagt og jødene mistet landet. Det kan skje igjen, mener ahmadiyya-muslimenes leder i Israel.
– I lange tider var Det hellige land under muslimsk kontroll, men så tok jødene over igjen. Muslimene bør kanskje spørre seg om de selv var skyld i dette, sier han.
Reform
Ahmadiyya-muslimene er ikke som andre muslimer. De tror retningen deres er en perfeksjon av islam, og at de er kalt til å reformere religionen.
Trossamfunnet ble etablert i 1889 i Punjab av Mirza Ghulam Ahmad, som blir sett på som messias-skikkelsen eller forløseren som alle verdensreligionene har ventet på. Etter hans død i 1908, er tihengerne blitt ledet av valgte kalifer.
– Det finnes ingen tvang i religionen, sier Mohammed Sharif Odeh, og viser til et vers fra Koranen.
Ahmadiyya-muslimene tar sterkt avstand fra vold og terrorisme i enhver form og av enhver årsak, og har «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen» som sitt motto.
– Når det gjelder jihad – hellig krig – så er det først og fremst en indre handling. Det handler om å ta et oppgjør med negative ting i ens eget liv. Krig er noe nasjoner må ta stilling til, ikke enkeltpersoner eller grupper, sier emiren.
Her skiller læren hans seg fra mange andre muslimer, men han understreker at ahmadiyya-muslimene ellers deler alle islams grunnleggende lærepunkter.
– Islam er for alle
– Islam er den eneste religionen som favner alle mennesker. Både jødedommen og kristendommen er i utgangspunktet bare for jøder, hevder han.
For å underbygge dette, siterer han Jesu ord i Matteus 15, om at han ikke var sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.
– Hva med historien om den gode hyrde, hvor Jesus sier at han også har «andre sauer, som ikke hører til denne flokken»?
– Dette dreide seg om Israels tapte stammer, som var spredd over hele verden. Vi tror at Jesus ble korsfestet, men han overlevde og reiste mot øst for å finne disse stammene. Han døde en naturlig død i Kashmir, hevder emiren.
Forfølgelse
Bevegelsen hans hevder at den viser islam i sin opprinnelige og rene form. Det som formidles er islams forkjærlighet for fred, universelt brorskap og underkastelse av Guds vilje.
Budskapet avvises av andre muslimer, som særlig reagerer på påstanden om at grunnlegger Mirza Ghulam Ahmad er identisk med «madhien» – skikkelsen som i den siste tid skal forløse verdens muslimer.
Ahmadiyyaene ses på som frafalne muslimer, og dette har ført til forfølgelse mange steder.
– Særlig ille er det i Pakistan, hvor en rekke av våre folk er blitt drept av andre muslimer opp gjennom årene. Myndighetene har erklært at de fem millioner ahmadiyyaene i landet ikke er muslimer, og det er forbudt for disse å identifisere seg som dette, sier emiren.
Når pakistanere søker om pass, må de erklære at Mirza Ghulam Ahmad var en falsk profet og at etterfølgerne hans ikke er muslimer.
– Ahmadiyyaene har ikke en gang lov til å si høyt den arabiske setningen «Allahu akbar» – Allah er størst, sier emiren.
Om situasjonen er ille i Pakistan, er den ikke mye bedre i mange av Israels arabiske naboland. Mohammed Sharif Odeh viser blant annet til Algerie, hvor hundrevis av ahmadiyya-muslimer er blitt fengslet de siste årene. Forsamlingshus er blitt stengt og myndighetene har advart mot det de kaller for en «sekterisk invasjon» av landet.
– Ingen arabiske land anerkjenner oss og det er forbudt for oss å bygge moskeer med bønnetårn. Så vidt jeg vet er ahmadiyya-moskéen her i Haifa den eneste i Midtøsten med minareter,. Her i Israel har vi full religionsfrihet, og vi vokser, sier emiren.
Samme familie
Flertallet av ahmadiyyaene i Israel tilhører Odeh-klanen, en storfamilie som på 1800-tallet emigrerte fra Jerusalem til Karmelfjellet. Her etablerte de landsbyen Kababir, som nå er en bydel i Haifa.
På 1920-tallet kom ahmadiyya-misjonærer til landsbyen og Odeh-familien valgte å konvertere til den nye retningen. Fremdeles bor flertallet av ahmadiyyaene i Israel her.
– Noen titalls ahmadiyyaer bor andre steder i Israel, men 1.500 bor her i Kababir, hvor vi har både moské og egen skole. I tillegg kommer 200 medlemmer i Gaza og rundt 400 på Vestbredden, sier samfunnets talsmann, Mu'ath Odeh.
Han tar frem mobilen og viser et videoklipp han nylig tok da den norske ambassadøren i Israel, Jon Hanssen-Bauer, var på besøk i moskeen.
– Ambassadøren var overrasket over at vi hadde koranen på norsk, sier han.
– Så dere mener at det er greit å oversette koranen til andre språk enn arabisk?
– Selvsagt. Vi kan jo ikke forvente at folk over hele verden skal måtte lære seg et så vanskelig språk som arabisk, sier ahmadiyya-talsmannen.
Konverterte
Han forteller at bevegelsen har hatt en del vekst på Vestbredden de senere årene og introduserer konvertitten Ayman.
Den unge mannen forteller at han for noen år siden, mens han studerte i Nablus, en kveld sovnet ved fjernsynskjermen.
– Da jeg våknet, var det et ahmadiyya-program på skjermen. Jeg ble så fascinert av budskapet om et fredelig islam, at jeg fortsatte å se på sendingene hver dag. Det tok ikke lang tid før jeg konverterte, sier han.
– Hvordan har dette forandret deg?
– Tidligere ble jeg glad når jeg hørte om selvmordsbombere og terrorangrep mot jøder. Nå blir jeg helt fortvilt over at noen som gjør slike ting kan hevde at de representerer min religion, sier han.
Da familien fikk vite om hans nye tro, brøt de alle bånd med han. For seks år siden giftet han seg med en israelsk-arabisk kvinne og flyttet til Haifa. Han har ikke arbeidstillatelse i Israel, men jobber som ulønnet medarbeider i Ahmadiyya-bevegelsens mediesenter.
– Vi produserer lignende program som de jeg selv så på da jeg bodde på Vestbredden, sier Ayman, som gleder seg over god respons.
– Hver uke får vi meldinger fra folk i de palestinske områdene som sier at de regelmessig samles for å se på programmene våre, sier konvertitten.