Forklarer skandaler med kristnes dyrking av kjendiser

Rett over sommeren kom Katelyn Beaty ut med boken «Celebrities for Jesus. How Personas, Platforms and Profits are Hurting the Chuch» (Celebriteter for Jesus. Hvordan personligheter, plattformer og profitt skader kirken).

– I boken argumenterer jeg for at celebritetsdynamikken i den amerikanske kirken oppsto rundt evangelistene som de siste 150 årene som har brukt massemedier og tenkt på disse som redskaper for å dele evangeliet med så mange mennesker som mulig, sier Beaty.

Hun møter Dagen på en kafé i New York, der hun jobber som forlagsredaktør.

Tidligere har hun vært en av redaktørene i Christianity Today. Dette er blitt kalt flaggskipet blant evangelikale publikasjoner i USA.

Brukte massemedier

En av grunnleggerne av magasinet i 1956, var verdensevangelisten Billy Graham. I boken omtaler Beaty ham og forgjengere som D. L. Moody og Billy Sunday som tidlige eksempler på celebritetskulturen.

– Graham var opplagt veldig fremoverlent i bruken av massemedier, sier forfatteren.

Beaty mener det i utgangspunktet avspeiler et positivt ønske om å være der folk er. Derfor tok man i bruk trykte medier, radio og tv for å nå et størst mulig publikum.

Det skapte oppmerksomhet rundt korstogene eller massemøtene som Graham og liknende forkynnere arrangerte i USA og andre land.

Venn av presidenter

Slike kristne formidlere etablerte også relasjoner med kjente personligheter på andre felter. Beaty mener det handler om å styrke troverdigheten overfor en bred tilhørerskare.

Graham er særlig kjent for sine møter med tolv amerikanske presidenter i strekk ,fra Dwight D. Eisenhower til Barack Obama.

Beaty understreker at hun personlig har sans for Graham og at han i motsetning til en del andre evangelister la vekt på den lokale menighetens betydning.

– Men evangelikale har en tendens til å ha en tynn lære om kirken, sier hun.

Et forandret budskap

Utfordringen blir ifølge Beaty at man i iveren etter å nå de store massene, undervurderer hvordan redskapene påvirker budskapet.

– Hvis du er hjemme og ser på tv og kommer over et tv-sendt Billy Graham-korstog når du sveiper over kanaler, kommer det mediet til å forandre hvordan du forstår evangeliet. For du mottar det gjennom et medium som du forbinder med underholdning og konsum, sier hun.

Savner forpliktelse

Billy Graham døde i 2018, nesten 100 år gammel. Det siste massemøtet sitt hadde han nettopp i New York i 2005.

I perioden som er gått etter at Graham avsluttet sin offentlige tjeneste, mener Beaty følgende har vært en tydelig tendens i vestlige land: Enkeltpersoners karismatiske autoritet har fortrengt institusjoners autoritet.

– Evangelikale har ikke motstått dette, men heller spilt på lag med det, sier forfatteren.

Det mener hun gir uttelling for ledere som er entreprenører, gode til å kommunisere og tar seg godt ut.

– Folk strømmer sammen for å høre dem tale. Men følges ikke nødvendigvis av at kall til å forplikte seg i en institusjon eller rytmene i disippelskapet. De tenker heller på kirken som et sted der man går for å få sine åndelige behov møtt, et følt behov.

23-årige «eksperter»

Når noen problematiserer denne dynamikken, vil andre vise til hvor mange mennesker som blir nådd. Beaty mener dessuten at økonomisk suksess og makt gjerne forstås som bevis på at Gud velsigner dem som står i en vellykket tjeneste.

Med sosiale medier vurderer hun at kjendiskulturen har akselerert. Særlig ser hun dette i bokbransjen der hun selv jobber for tiden.

– Tidligere var det kanskje mer oppmerksomhet rundt troverdighet, utdanning eller erfaring. Hvis du 23 år og nettopp ble gift, er du trolig for ung til å skrive en ekspertbok om kristent ekteskap, sier hun.

Nå tror hun flere kristne forleggere vil være klare for et slikt prosjekt hvis forfatteren er en kjent og dynamisk entreprenør.

Ego foran budskap

I boken kommenterer Beaty skandaler som har fått oppmerksomhet også i Norge. Det gjelder blant annet pastor Bill Hybels i megakirken Willow Creek, Carl Lentz i Hillsong og forfatter og apologet Ravi Zacharias.

Samtidig er forfatteren nøye med å skille mellom kristne ledere som blir berømte på grunn av sin tjeneste eller utrustning og celebritetskultur. Det første mener hun er uunngåelig og ikke må være problematisk.

– Celebritet handler ofte om selvforherligelse og poenget er oppmerksomhet eller beundring for selvet, mens berømmelse kan komme fordi du er en god skribent, teolog eller kommunikator. Det kommer ikke til deg fordi du vil bli kjent, men på grunn av det gode arbeidet du gjør i verden, oppsummerer hun.

Hun peker på Rick Warren i Saddleback Church i California og Tim Keller i Redeemer Presbyterian Church i New York som eksempler på kristne formidlere som, så langt hun vet, har håndtert ytre suksess på en klok måte.

Stoler ikke på egne behov

Beaty har møtt innvendinger om at det er bra at USA med sin store vekt på frihet har rom for at hvem som helst kan gå inn i kristen tjeneste, uten å måtte være godkjent av formelle institusjoner. Dermed må man håndtere risikoen for at dette kan misbrukes.

– Jeg er ikke sikker på at jeg er like positiv. Det tror det kan handle om at jeg i mitt eget åndelige liv går i en historisk episkopal kirke med 300-400 mennesker i helgen. Forkynnelsen er ikke «flashy», og vi har ikke aircondition, sier hun og ler.

En forklaring på at hun har valgt denne kirken, er erfaringene med å studere i Oxford i England og oppleve verdien av å tilhøre en kirke med liturgi, dypere røtter og mer global identitet. Det ga en sterkere opplevelse av stabilitet enn hun hadde erfart i en søkervennlig menighet i Ohio der hun vokste opp.

– Jeg liker at mine følte behov noen ganger ikke blir møtt. For jeg er ikke sikker på at mine følte behov vil føre meg mot hellighet.

Livskraftig tro

Flere av skandalehistoriene fra amerikansk kristenliv de siste årene har fått oppmerksomhet i sekulære medier. Det gir ifølge Beaty en mulighet til et nødvendig oppgjør.

– Det er veldig smertefullt, men det er veldig godt. Hvis vi håper å tilby verden en virkelig livskraftig, autentisk utgave av evangeliet som holder vann, må vi gå i rette med det som er råttent.

Foreldre som forbilder

– Hva er din visjon for kirken?

– Jeg innrømmer i boken at den er tung på analyse og lett på løsninger, sier Beaty.

Hun forstår at det kan irritere lesere. Men i det siste kapittelet peker hun særlig på trofasthet, også den som kan være vanskelig å få øye på.

Foreldrene hennes og vennekretsen deres blir nevnt som eksempler. Hun ser deres oppriktige kristne liv som en grunn til at hun har beholdt troen. Det håper hun kan være en oppmuntring til vanlige kristne som ikke har en plattform eller en bokkontrakt.

– Hvordan de elsker Gud og sin neste betyr virkelig noe og har evige resultater, sier hun.