– Forkynnelsen betyr nesten alt for oss
Regelmessige møter med kirkeledere fra Etiopia og Tanzania har styrket NLM- general Øyvind Åsland i troen på at vekkelse fortsatt er mulig.
Neste uke begynner generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband. I år møtes de nærmere 1.000 delegatene og over 3.500 påmeldte deltakere for første gang på Oslofjord Convention Center i Vestfold. NLM er Norges største misjonsorganisasjon. Øyvind Åsland har siden 2010 sittet ved roret i hovedkvarteret på Sinsen i Oslo.
– Som generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband har du ansvar for et arbeid som spenner ganske bredt. Dine medarbeidere forholder seg til problemer med gruvedrift i Peru, kommunister i Mongolia, sterkt karrierejag i Japan, synkende oppslutning og et konsern med nærmere halvannen milliard i omsetning her hjemme. Får du sove om natten?
Annonse
– Det er et stort ansvar, konstaterer Åsland.
– Virksomheten er ekstremt mangfoldig. Men jeg har et godt sovehjerte. Dessuten har vi en ledergruppe som fungerer veldig godt. Min oppgave er å lede og koordinere den. Misjonsledelse handler ikke om den store, sterke lederen som bærer alt på sine skuldre.
Ros fra kontrollkomiteen
I kontrollkomiteens rapport til generalforsamlingen får hovedstyret positiv omtale for å ligge i forkant av målet om at 60 prosent av ressursene skal brukes blant de minst nådde innen 2020. Men endringen skjer ikke uten motstand.
– All endring er smertefull for noen. Jeg tror de fleste er enige om prinsippet vi arbeider ut fra. Men når det rammer det området der jeg har hatt min tjeneste, eller det folket jeg har bedt for i 40 år, har dette vært så nært og personlig at det kan bli mye smerte. Det er et fantastisk engasjement i denne organisasjonen, sier Åsland.
Fra Sør til oss
I hovedstyrets treårsmelding kan man lese at det finnes 60 prosent kristne i Etiopia, 53 prosent i Tanzania og 77 prosent i Kenya. I misjonsmiljøer har det lenge vært kjent at den kristne kirke har fått et nytt kraftsenter i det globale Sør.
– Jeg er veldig opptatt av at vi hjelper hverandre til å løfte blikket. Når vi ser en del piler i Norge og Europa som peker nedover, er det utrolig inspirerende å se vitaliteten og vekkelsen i Sør. Det er fortsatt mulig. Gud er på tronen, og vi må be om at vekkelse kan komme til oss igjen, sier Åsland.
Annonse
– Tyngdepunktet i kristenheten ligger i Sør, understreker han.
– Det gjenspeiles vanligvis ikke så ofte når norske menigheter inviterer utenlandske gjestetalere?
– Nei. Men på generalforsamlingen kommer lederen for Mekane Yesus-kirken i Etiopia. Han leder en kirke på 8,3 millioner medlemmer.
– Vi har i alt for liten grad klart å ta denne virkeligheten innover oss. Det har vært snakk om vekkelse i Dagen i det siste. Jeg har dristet meg til å komme med noen forhåpentligvis profetiske utsagn, for jeg ser det ikke som usannsynlig at den neste vekkelsen vi får oppleve i Norge blir brakt til oss fra Sør. Hvert år har jeg i det siste hatt møter i Nairobi med lederne i Mekane Yesus-kirken og Evangelical Lutheran Church in Tanzania, de to største lutherske kirkene i verden. Da snakker vi mye om dette.
– Må vi overvinne en gammel følelse av vestlig overlegenhet?
– Ja, i mentaliteten vår er det jo vi som skal hjelpe dem. Det tror jeg fortsatt at vi skal, men nå er det en veldig sterk gjensidighet. Vi trenger hverandre.
Lojale givere
– NLM skilter med landets mest lojale givere. Hvordan kan dere få yngre mennesker til å gi mer til misjon utenfor Norges grenser?
Annonse
– De siste årene har vi opplevd veldig god rekruttering både når det gjelder misjonærer vi får sende ut, og generelt engasjement for misjon. Det handler dypest sett om hva vi forkynner og hva slags bibelsk budskap vi formidler. Vi kan ikke ta som noen selvfølge at unge mennesker får høre forkynnelse om de helt sentrale elementene i troen vår.
I treårsmeldingen understreker hovedstyret nettopp forkynnelsens sentrale plass i NLMs virksomhet. Åsland legger også stor vekt på dette.
– Forkynnelsen betyr nesten alt for oss. Spørsmålet er om vi klarer å forkynne på en måte som ungdommer forstår, om radikaliteten i at de fleste menneskene jeg måter når jeg går rundt i Oslo, de er uten Jesus og uten håp for evigheten. Jeg mener ikke å si at jeg går rundt og deler inn mennesker, men et menneske som ikke kjenner Jesus og har tatt imot syndenes forlatelse er uten håp for evigheten.
For sent i gang
– I strategien for NLM Norge er målet å nå 100 forsamlinger innen 2020. Det målet når dere antakelig ikke, med drøyt 60 forsamlinger i dag?
– Vi har ikke gitt opp. Og 100 er ikke noe magisk tall. Men jeg blir veldig positivt overrasket hvis vi når 100 forsamlinger innen 2020.
– Kom dere for sent i gang med satsingen på forsamlinger?
– Ja, det tror jeg det går an å si i ettertid.
Annonse
– Hva tror du var årsaken til det?
– Mange har vært opptatt av at vi ikke må bli en kirke, men at vi skal være en ytremisjonsorganisasjon. Nå har flere innsett at dersom vi skal ha et levende ytremisjonsarbeid om et par tiår, er vi helt avhengig av å satse skikkelig på forsamlingene. Ellers mister vi ungdommene og de unge familiene.
Sosiologiske aspekter
– NLM Trossamfunn har nå rett over 1.000 medlemmer. Er du overrasket over at ikke flere har meldt seg ut av Den norske kirke og inn i NLM Trossamfunn?
– Jeg har ikke oversikt over alle som har meldt seg ut, men jeg hadde nok ventet en større bevegelse bort fra Den norske kirke etter de siste kirkemøtevedtakene. Det gjelder ikke bare i NLM, men i Bedehus-Norge generelt. Kanskje har jeg undervurdert det sosiologiske aspektet i hvor sterk tilknytningen faktisk er. En av mine oppgaver, som leder i Bedehus-Norge , er å hjelpe folk til å forstå hvor alvorlig det er, det som har skjedd i Den norske kirke de siste årene.
– Folk sier at det har vært verre tendenser før. På en måte er det sant, men samtidig må vi ta på alvor at det har blitt liturgi og lære av dette. Hvis ikke noen av oss fortsatt prøver å undervise og si ifra om dette, går det ikke lang tid før folk flest har vendt seg til en ny situasjon. En skal være svært bevisst som ung kristen for å se dette klart, for å kunne stå imot presset fra samfunnet og fra Den norske kirke i disse sakene.
Materialisme
– Nylig avgått kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen mener vi har blitt forlegne på evangeliets vegne. Er du enig?
Annonse
– Ja, jeg kjente meg igjen i det. Vi har dessverre fått en forlegenhet på evangeliets vegne.
– Er det materialismen som har fanget oss?
– Jeg var i Kina for en måned siden. Der møtte jeg en av lederne for undergrunnskirken. Jeg vet ikke om det han sa passer som en generell analyse av Kina. Men han sa at veksten i kirkene har stagnert. «Vi har fått det alt for godt. Materialismen har kvelt oss», sa han.
Skuffet
– Du har flere ganger ytret deg kritisk til en del kristnes karakteristikker av muslimer fordi du mener dette gjør det vanskleig å drive misjon blant dem. Er du skuffet over holdningen til muslimer, også i misjonsmiljø?
– Ja, det må jeg si. Det er ikke hovedtendensen, og jeg vil ikke si at majoriteten av kristne med sambandstilhørighet er preget av frykt for det ukjente. Men jeg synes likevel det er for mye om det. Det dreier seg om noen ikke så veldig store, men ganske høylytte miljøer i Kristen-Norge.
Bygge Guds rike
– Med rollen din følger det også ansvar for å håndtere vanskelige saker, slik som krenkelser. Hvor ofte går du hjem fra jobb og tenker at det ikke har vært en kjekk dag?
Annonse
– De fleste dagene er heldigvis ikke sånn. Det kan være en stor belasting å jobbe med noen av sakene som har negativt fortegn, men det er svært meningsfullt. Det er en viktig del av det å bygge Guds rike å ta de vanskelige tingene på alvor og gjøre en skikkelig jobb der, for å kunne frigjøre ressurser i hele bevegelsen slik at vi kan holde på med det vi vil på en sunn og god måte, legger han til.
Strategiprosess til 2021
– Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet sa i forbindelse med sin egen varslede avgang at ledere ikke bør sitte lenger enn ti år. En del av dine forgjengere satt jo ganske lenge. Har du selv gjort deg noen tanker om hvor lenge du vil sitte?
– Jeg tror ikke det er sunt at ledere sitter for lenge. Så kan vi diskutere hva for lenge er. Det er mange som opererer med ti år, jeg vil ikke si noe om det. Hvis ting går som jeg og hovedstyret tenker, har vi en viktig prosess med strategiarbeid foran oss nå. Den har jeg som mål å følge til slutten i 2021. Så snakker jeg ikke noe særlig om hvor lenge jeg blir sittende, og det kan skje mange ting som gjør at dette endrer seg. Jeg håper jeg merker det selv, eller at jeg får beskjed før jeg har sittet for lenge.
Lei av Facebook
– Når ser vi deg med egen konto på Facebook?
– Jeg var der i begynnelsen. Til å være en voksen, konservativ misjonssambandsmann var jeg relativt tidlig ute, smiler Åsland.
– Men jeg ble veldig fort lei av det og tenkte at dette gidder jeg ikke bruke tid på. Jeg har hatt noen diskusjoner med informasjonsavdelingen om at vi kanskje burde ha en offisiell konto der jeg kunne fått ut informasjon og kommunisert på en god måte, det kan hende jeg burde hatt det, sier Øyvind Åsland.
