Forkynte for kongelige og misjonsfolk

I morgen er det hundre år siden den engelske presten, bibellæreren og forfatteren ble født.

Opplevelsen av Stotts tillit til Bibelen, hans fokus på å vise evangeliets relevans for vår tid og hans integrerte kristenliv har inspirert henne i mange år.

Evangelisering og klima

Våren 1991 var hun og ektemannen Lars i England for å forberede seg til å gå inn i arbeidet på Gimlekollen.

Deler av studieoppholdet var lagt til London Institute for Contemporary Christianity (LICC) som Stott hadde startet tidlig på 1980-tallet. Visjonen for LICC er å utruste kristne til å leve med integritet i en moderne og mer sekularisert verden.

– Sammen med fokus på evangeliet i møte med livssynsmangfoldet, var Stott også opptatt av skaperverket, klimautfordringene og betydningen av det vakre i et kristent perspektiv, sier Serigstad Dahle.

Fuglekikker

Hun husker godt hvordan han med tyngde la dette inn over kursdeltakerne en fredagskveld de var invitert hjem til ham.

– Dette var rundt Stotts 70-årsdag, og som gave fra gode venner hadde han vært i Antarktis for å pleie sin store hobby; å se på fugler. Nå viste han oss en nøye komponert lysbildeserie om pingvinene, rammet inn av dype refleksjoner over vårt ansvar for skaperverket, sier hun.

Lausanne-pioner

Engasjementet for forvaltning og miljø var for Stott ikke i en motsetning til bibeltroskap, men en følge av det. Han kombinerte det med et sterkt engasjement for misjon og evangelisering.

Ikke minst kom han til å stå sentralt under Lausannekonferansen for verdensevangelisering i 1974, sammen med den amerikanske evangelisten Billy Graham. Stott førte Lausanne-pakten i pennen. Den er fortsatt en viktig fellesreferanse for evangelikale kristne globalt.

Rektor Vidar L. Haanes ved MF - vitenskapelig høyskole ble introdusert for Stott gjennom sin fars engasjement i Lausanne-bevegelsen.

Ydmykheten og nøysomheten til den berømte forkynneren var noe av det som gjorde inntrykk også på Haanes.

Talte til kongelige

Av det britiske kongehuset fikk Stott status som «Chaplain to the Queen». Da ekteparet Dahle var i London, skulle Stott holde det han trodde var sin siste preken i St James' Palace. Sammen med to andre skandinaver fra LICC, ble de invitert med dit, for deretter å være med hjem til Stott på middag.

– Den gudstjenesten glemmer jeg aldri, sier Serigstad Dahle:

Prakt og tradisjon, eminenser på rekke og rad selv om kongefamilien var utenbys, og Stotts sentrale forkynnelse ut fra Matteus 11,28, om Jesus som sa «Kom til meg».

– Det gjorde også dypt inntrykk at Stott bad oss om forbønn for prekenen, at han måtte få formidle Jesus til tilhørere som sjelden fikk høre evangeliet. Refleksjonene etterpå, med middagstallerkenen på fanget i hans enkle leilighet, gjorde ikke mindre inntrykk, erindrer Serigstad Dahle.

Hun minnes Stott som en helstøpt leder.

Forble sokneprest

I All Souls Church, som ligger like ved Oxford Circus midt i London, var Stott sokneprest det meste av sin karriere. Samtidig reiste han verden rundt for å forkynne, og han skrev en lang rekke bøker som er solgt i store opplag. Inntektene ga han bort til opplæring av nye bibellærere i fattige land gjennom organisasjonen Langham.

Vidar L. Haanes og Stott delte interessen for både teologi og ornitologi. De var også født på samme dato, med 40 års mellomrom.

Gjennom mange år reiste Haanes sammen med Stott på både kristne konferanser og fugleturer.

Savner stemmen

– Hva vil du si er det viktigste som står igjen etter Stott?

– Det er både noe som står igjen og noe jeg ønske hadde stått mer igjen, begynner Haanes.

Med det siste sikter han særlig til utviklingen blant evangelikale kristne de siste tiårene som han synes har vært preget av politisering og polarisering, ikke minst i USA.

Satset på folkekirkene

Han mener Stott ville stå i spenningen mellom de protestantiske folkekirkene og de evangelikale bevegelsene med vekt på forkynnelse til personlig tro og tjeneste.

Ifølge Haanes støttet ikke Stott at evangelikale kristne valgte å forlate folkekirkene til fordel for frikirker. Selv om Haanes erkjenner at folkekirkene er blitt mer liberale, mener han også det er skjedd noe i evangelikale kretser.

– Deler av kristenheten er blitt mer fundamentalistisk, sier han.

«Uncle John»

– Hva er det du tenker fortsatt står igjen?

– Det er særlig tanken om at Bibelen taler i dag. Han ville forkynne Bibelens ord inn i vår tid, og det tror jeg står igjen mange steder rundt i verden der folk fikk høre ham, sier Haanes.

Erfaringene Margunn Serigstad Dahle og ektemannen Lars har både fra konferanser og undervisning i Lausanneregi i ulike verdensdeler, understreker dette.

– Overalt møter vi mennesker som omtaler John Stott som «Uncle John», forteller hun.

Motstand fra far

Det var slett ikke opplagt at Stott skulle bli bibellærer. Faren hadde vært den mest høyststående legen i Storbritannia under andre verdenskrig med grad av general. Det falt faren tungt for brystet at sønnen ble evangelikal prest og i tillegg pasifist.

– Etter dette nektet faren å ha kontakt med ham på mange år, sier Haanes.

Han mener Stott utmerket seg ved evnen til å ha kontakt med forskjellige mennesker og kulturer.

Opplevde boikott

Selv om Stott særlig forbindes med Lausannebevegelsen, understreker Haanes at han med like stor rett kan knyttes til den anglikanske kirkefamilien. Med et tydelig britisk utgangspunkt hadde han bred kontakt med kristne bevegelser i Afrika, Asia, Australia og Nord-Amerika.

– Men han var svært tydelig på at kristen misjon handlet om å tjene, ikke om å herske, sier Haanes.

Slik mener han Stott tydelig distanserte seg fra kolonihistorien. Han fremhever også engasjementet for sosial rettferdighet og diakonal innsats.

– Han brukte bildet av en saks, der den ikke fungerer uten begge knivene, forklarer Haanes.

Han mener Stotts vektlegging av både evangelisering og sosial innsats i økende grad skapte spenninger til nordamerikanske evangelikale ettersom de ble mer preget av høyrepolitisk ideologi.

– Han fikk mange brev og ble også boikottet i mange amerikanske sammenhenger, sier Haanes.

Rektoren mener Stott ikke passet inn i et svart-hvitt-bilde. Det så han også komme til uttrykk i Stotts vilje til dialog med ledere i andre teologiske tradisjoner, det være seg mer liberale eller katolske.

– Ved å ikke være altfor påståelig ble han både kritisert og beundret, sier Haanes.

Dobbel lytting

Margunn Serigstad Dahle trekker særlig fram betydningen av «dobbel lytting». Det var Stotts måte å understreke at kristne først må lytte med ydmykhet til Bibelens tekster som autoritet, og så lytte med oppmerksomhet til samtidens tekster for å bygge en bro «from the Word to the World».

Denne tenkningen har preget både hennes egen forskning og utviklingen av studiet «Kommunikasjon og livssyn» som hun har stått i spissen for sammen med ektefellen Lars. Den doble lyttingen er selve fundamentet for Damaris Norge der hun er team- og produksjonsleder og han er daglig leder.

– Stotts grunnholdning både inspirerer og utfordrer. Den blir vi aldri ferdig med, påpeker hun.

Topp 100

I 2005 kom Stott med på Time Magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden.

– Hva tenker du kan være årsaker til at det ikke er så lett å få øye på kristne ledere internasjonalt med tilsvarende posisjon i dag?

– Én ting er at den økende skepsisen til autoriteter også preger kristne. En annen ting er at skal man i dag ha en slik posisjon som Stott hadde, må man med frimodighet og ydmykhet vise at Bibelen er troverdig og relevant også i vår tid. Det koster, så vi må be fram slike ledere, avslutter Serigstad Dahle.