– Formidabel flyktninginnsats i menighetene
Norske menigheter har gjort mye for folk på flukt, men flyktninger må bli noe mer enn bare omsorgstrengende, mener lederen for Norges Kristne Råd.
Søndagene 18. og 25. juni er utpekt som gode datoer for markering av en flyktningsøndag over hele Europa. Det er Den Europeiske Evangeliske Allianse (EEA) som står bak, og datoene er ikke helt tilfeldig plukket ut. På kalenderen rammer de inn FNs flyktningdag som hvert år markeres 20. juni. I år er dette en tirsdag.
Kampanje
– Vi igangsatte en kampanje for flyktninger i januar 2016 med navnet The Refugee Campaign, med det formål å få kristne til å gjøre gode framstøt for å hjelpe flyktninger, sier Coralie Diebold i EEA, som har hovedbase i Brüssel.
– Vi mener det noen steder trengs en endring av de oppfatninger vi har av flyktninger så vi kan bidra til en mer bibelsk og raus politikk på området, sier hun i en henvendelse til EEAs mange partnere. EEA har laget en materiell-pakke med tanke på flyktningsøndagen i juni.
– Disse søndagene er svært spesielle anledninger for menighetene. Da kan de samle seg i bønn for de over 65 millioner mennene, kvinnene og barna som er blitt tvunget bort fra sine hjem grunnet forfølgelse, vold og krig, sier Diebold i en e-post.
Hun oppfordrer kristne til å gå i forbønn for de mange som er i nød og til selv å være en del av bønnesvaret ved å hjelpe flyktningene.
Dette er ikke første gang EEA påtar seg å inspirere sine medlemmer til innsats på feltet. Allerede sommeren 2015, mens flyktningene i ekstraordinært antall flommet inn i Europa, var saken oppe på EEAs generalforsamling. Refugee Highway Partnership har vært et langvarig arbeid i EEAs regi, mens The Refugee Campaign ble igangsatt som direkte svar på flyktningkrisen i 2015.
Her til lands er utfordringen tatt imot på ulike måter av kristne fellesskap.
– Mange menigheter har gjort en formidabel innsats i den dugnaden det er å ta imot flyktninger i norske lokalsamfunn, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd til Dagen.
– De er også ressurspersoner som kan bidra med mye. Vi burde i større grad la den flerkulturelle dimensjonen få prege menighetene, og i den tiden vi nå lever i, har vi et stykke å gå på det området, sier Refsdal.
Han påpeker at det blant flyktningene som er kommet til Norge, er mange kristne med et genuint ønske om å bidra med sin spiritualitet i norske menigheter. Mange flyktninger er med i en av de mange migrantmenighetene, men kontakten mellom disse og etablerte norske menigheter kan med fordel forbedres, mener Refsdal.
– Vi har ikke i tilstrekkelig grad tatt den nye virkeligheten på alvor, og det ligger et potensial til gjensidig velsignelse her, som ikke er virkeliggjort ennå, sier han.
– Be for flyktningene!
Erik Lølandsmo var tidligere generalsekretær i KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid). Han forteller at KIA har lagt ut forslag på sin nettside til hvordan man kan arrangere et møte eller en gudstjeneste på søndager med særlig vekt på flyktningers situasjon. EEAs initiativ er derfor ikke helt unikt.
Om forslagene fra KIA sier han:
Han kjenner til flere menigheter som har gjort slike ting fra tid til annen, så som domkirkemenigheten i Kristiansand og Nærbø menighet i Rogaland.
– Trenger vi en fast flyktningsøndag, slik som EEA har tatt initiativ til?
– Ja, jeg synes det har noe for seg. Det er ikke mange steder hvor det ikke finnes noen med minoritetsbakgrunn, og en slik søndag kunne være en dag da vi tenker på flyktningene i vårt nærmiljø og er inkluderende overfor dem.
Lølandsmo mener at menigheter primært kan fungere som møteplasser, for eksempel en kafé, gjerne med andakt som et av innslagene.
– Mange med flyktningbakgrunn har et ønske om å snakke om eksistensielle spørsmål. Etter en liten andakt kan man få en bibelsamtale, og kanskje kan man be, sier han.
Flyktningstrategi
Norme (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) har en stund sendt ut informasjon om flyktningmarkeringer via sine nettsider og i egne nyhetsbrev, men daglig leder Anne Lise Søvde Valle har ikke oversikt over hvor utbredt dette er i Norge.
– Er norske menigheter gode nok i sin innsats for flyktningene?
– Det er veldig mange som er gode, og det er veldig mye bra som skjer, men på samme måte som mange menigheter har en strategi for misjon i andre land burde de også ha det for flyktninger i Norge.
– For nå er misjonsmarken kommet til oss?
– Ja, det er den, sier Søvde Valle, som samtidig erkjenner at menigheter har høyst ulike ressurser og at man derfor ikke kan forvente samme innsats fra alle. Men oppfordrer gjerne menigheter til å markere en flyktningsøndag og til å finne ut hvordan de kan nå flyktninger i sine nærmiljøer.