Forpliktet på Bibelen

Dagen skrev forrige uke om bibellesning blant aktive kristne. I undersøkelsen som avisen gjennomførte blant medlemmer av Den norske kirke, frikirker og luthersk lavkirkelighet i høst ble det også spurt om «I hvilken grad opplever du at Bibelen forplikter deg i ditt daglige liv».

To av tre (67 prosent) svarte «i svært høy grad» eller «i høy grad».

Blir kjent med Guds vilje

Lars Olav Gjøra opplever seg forpliktet av Bibelen i svært høy grad. Han sier at han gjennom bibellesning blir kjent med Gud, hans prinsipper og vilje og studerer på hvordan det kan bli en integrert del av livet hans.

Gjøra beskriver seg selv som «bortskjemt» når det gjelder bibellesning. Det ligger nemlig til stillingen hans i Normisjon å lese Guds ord. Han er linjeleder på det nylig godkjente «Bare Bibel» på Gå Ut Senteret og bibellærer i Salem menighet i Trondheim. I tillegg driver han nettsiden bibelnerden.no som inneholder ressurser for den som vil lære om bøker i Bibelen.

– Jeg får mye ut av Bibelen når jeg forbereder undervisning eller skriver taler. På den måten arbeider jeg med bibeltekstene før jeg gir dem videre, sier han.

Gjøra sitter med Bibelen foran seg nesten hver dag. For mange år siden fikk han merkelappen «bibelnerd», og han erkjenner at den nok passer:

– En gang jeg skulle forberede undervisning fra Lukas-evangeliet, satt jeg fra åtte om morgenen til åtte om kvelden i fire dager. Det var så givende at jeg ikke ville gjøre noe annet, men da jeg stod opp i helgen og skulle gjøre det samme, tenkte jeg at det ikke var normalt, ler han.

Vanskelig

Generalsekretær Paul Erik Wirgenes i Bibelselskapet sier til Dagen at han synes det er vanskelig å tolke holdninger i undersøkelser lik den Dagen har gjennomført.

– Jeg vet jo ikke helt hva folk legger i «at Bibelen forplikter» dem i sitt daglige liv, men jeg er glad for alle som søker dialogen mellom sitt liv og Bibelen.

For forsker ved KIFO (Institutt for Kirke, religions og livssynsforskning), Tore Witsø Rafoss, er det også litt uklart hva som ligger i påstanden som blir brukt i undersøkelsen.

– Den kan tolkes på flere måter. Jeg vil tro at for mange betyr det å leve en bestemt type moralsk liv og ha nærhet til Gud i hverdagen.

Rafoss sier tallene i så fall er høye i forhold til resten av befolkningen.

– Det er nok ikke overraskende siden dette gjelder de som er aktive kristne. Bibelen er en viktig kjerne i troen og å forplikte seg på den kan være en måte å møte Gud gjennom hans ord, sier han.

Vil etterleve Bibelen

For Lars Olav Gjøra betyr forpliktelse til Bibelen at han prøver å etterleve det den sier på alle områder i livet.

– På et overordnet nivå betyr det at jeg prøver å orientere livet mitt etter Guds hensikt med verden og gjøre Guds misjon til en integrert del av mitt liv. Jeg tror min oppgave er å bidra til å utruste studentene våre på Gå Ut Senteret og hjelpe til med å bevare kristne i troen.

Han viser til Efeserne 5:

– På detaljnivå betyr det i bunn og grunn alltid å ha Gud til forbilde og leve i kjærlighet slik Jesus ga seg selv for oss. Det betyr å elske andre kristne og sette alt inn på å bevare Åndens enhet og dermed være raus med ulikheter som kan bryte ned enheten.

Gjøra er også opptatt av å unngå baktaling, gå rett til en person hvis en konflikt oppstår mellom dem, fremfor for eksempel å skrive et leserinnlegg i en avis.

For bibellæreren betyr en forpliktelse på Guds ord også at han prøver å elske kona si slik Jesus elsket menigheten, og å være en ansatt som gjør mer enn det som forventes, slik Daniel i Bibelen gjorde.

– Jeg vil også gjerne være en god borger som holder norsk lov, ha en språkbruk som er i tråd med Guds karakter, ikke være egoistisk men strekke meg for andre, behandle alle som mennesker skapt i Guds bilde, sier han.

Innføring

Gjøra tror det kan være nyttig for folk å lese Bibelen fra perm til perm for å få et overblikk. Han mener imidlertid at det kan være lurt med en innføring før en begynner, for å forstå den store historien. Ellers kan det bli vanskelig å forplikte seg på Bibelen, tror han.

– Hele Det gamle testamentet (GT) peker frem mot Jesus og at evangeliet skal ut til alle folkeslag, men det finnes mange tekster i GT som virker fremmede. Det er en annen pakt, en annen kultur og alt skjedde for mange år siden. En kjenner kanskje ikke helt Gud igjen hvis en ikke har lest så mye i GT.

Gjøra har registrert at det også er tekster i Det nye testamentet som omtales lite. Han nevner konseptet «dom» som et eksempel.

– Vi har det for bra i Vesten til å forstå at dom er en god ting. Vi snakker ofte bare om Gud som kjærlighet, men han dømmer det onde nettopp fordi han er kjærlighet. Gud som dommer og Gud som kjærlighet henger sammen.

Han refererer til Miroslav Volf, den kroatiske teologen som opplevde Bosnia-krigen etter Jugoslavia gikk i oppløsning tidlig på 90-tallet.

– Volf sier at hvis du opplever konseptet dom som noe negativt, så har du egentlig aldri lidd, sier Gjøra.

Han mener toleransen i Norge spiller over på at en ikke skal dømme eller fordømme, mens Bibelen forteller noe annet.

– Blir en forfulgt, så venter en på at Gud skal dømme det onde. Krigene i GT er et eksempel på det.

Dagens kartlegging av Kristen-Norge er gjort i samarbeid med SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) ved Universitetet i Bergen. Undersøkelsen er utført av Nordic Navigation i tett samarbeid med Dagen. Prosjektet er støttet økonomisk av Fritt Ord.