Forsker bak homoterapi–rapport er selv aktiv i Skeivt kristent nettverk

Torsdag lanserte Nordlandsforskning i samarbeid med Høgskulen i Vestlandet rapporten «Erfaringer med konverteringsterapi blant skeive» på vegne av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Ifølge rapporten skjer konverteringsterapi i Norge, og én av fire respondenter har opplevd seg utsatt for konverteringsterapi.

Rapporten har fått kritikk av informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen:

– Dette er en rapport som ikke engang prøver å fremstå nøytral, og bruker samme språk som foreningen Fri og den type miljøer, sier Ottosen til Dagen.

– Og som om ikke det er nok, så er Fri, Skeivt Kristent Nettverk og Skeiv Ungdom en del av referansegruppen for forskerne, men ingen konservative kristne aktører har blitt invitert med.

Nå kan Dagen melde at også en av forskerne som står bak rapporten, Line Alice Ytrehus, selv er aktiv i Skeivt kristent nettverk (Skn).

– Det er nesten alltid noen som stiller spørsmål ved forskning. Det må de få lov til, sier hun til Dagen.

Hun er assisterende instituttleder ved Høgskulen på Vestlandet, og tidligere ansatt ved NLA Høgskolen i Bergen.

Skeiv kristenleder etter ny rapport: – Enkelte må bli mer ydmyke

Styreleder

«Skeive kan fremdeles oppleve negativ sosial kontroll og sanksjoner i enkelte kristne miljøer. Nettopp derfor er det behov for arbeidet til Skn, også på NLA Høgskolen».

Det skrev hun i et leserinnlegg i Dagen sammen med generalsekretær for Skeivt kristent nettverk Elisabeth Meling i januar i år.

I innlegget er Ytrehus titulert som styreleder for Skeivt kristent nettverk Regnbueakademiet. Det er et lokallag for Skn på NLA Høgskolen. Ytrehus står også oppført som kontaktperson for lokallaget på deres nettsider.

Fordel heller enn ulempe

– Har du forståelse for at det kan stilles spørsmål ved din objektivet som forsker på dette feltet?

– Både ja og nei. Det er vanskelig å rekruttere personer til denne typen undersøkelser siden det er et veldig sårbart tema. At jeg hadde tilknytning både til Skeivt kristent nettverk og menneskerettighetsarbeid i tillegg til at jeg er forsker, har gitt oss troverdighet blant denne gruppen og gjort at vi har rekruttert flere respondenter, tror jeg, sier Ytrehus.

Forskeren mener at tilknytningen hennes til Skn har vært mer en fordel enn en ulempe i dette tilfeller.

– Det å få et bredt grunnlag er viktigere enn akkurat hvem som utfører forskningen. Det er viktig at man får dokumentert disse erfaringene, som viser seg å egentlig være mer alvorlige enn vi hadde trodd.

– Jeg tror også det er en fordel for forståelsen at jeg selv er kristen.

Forsøkt å sikre objektivitet

– Hvordan sikrer du som er engasjert i Skn et objektivt resultat og at du ikke har tatt utenomvitenskaplige hensyn eller at du har ulike bias i forskningen?

– Det gjør en gjennom å være systematisk og metodisk i arbeidet. Med å behandle alle deltakere med respekt uansett om man er enig eller uenig i det de sier. Og gjennom å gjengi så presist som mulig det som er informantens erfaringer.

– Det har vært flere personer som har analysert og sjekket grunnlagsarbeidet. Vi har også forsøkt å underbygge funnene med internasjonal forskning.

Ikke nødvendigvis inhabil

– Inhabilitet virker ikke på samme måte i forskningen som i politikken, sier Marielle Stigum Gleiss.

Hun er førsteamanuensis ved MF vitenskaplige høyskole og underviser i forkningsmetode.

Hun har ikke lest rapporten, men svarer på generelt grunnlag.

– Å ha flere roller som forsker, er i utgangspunktet ikke problematisk. Det kommer helt an på hvordan det håndteres.

Forskerens eget forhold til forkningsfeltet kalles gjerne for «posisjonalitet», og det er flere måter å tenke rundt dette, forklarer MF-forskeren.

– Flere forskere ønsker ikke bare å forske, men også å skape en forandring i verden på området de holder på med.

Nøytral og objektiv

– Synet på forskeren som helt nøytral og objektiv, henger igjen fra et positivistisk vitenskapssyn og naturvitenskaplig metode.

Det avgjørende er hvordan eventuelle rollekonflikter håndteres av forskeren og graden av åpenhet rundt det, forklarer Gleiss.

– I utgangspunktet vil forskere ha synspunkter og meninger om det man forsker på, når man forsker på samfunnet. Det viktigste er ikke å være nøytral og objektiv, men heller å reflektere over egen posisjon og være åpen om hvordan man har jobbet i prosessen så andre kan kikke en i kortene.

Hun påpeker også at det er viktig at forskeren ikke velger den konklusjonen man ønsker å finne.

– Men i utgangspunktet diskvalifiserer det ikke noen fra å forske på et tema. Da er det mange forskere som ikke kunne holdt på med det de holder på med.

Kritisk til NLA Høgskolen

I tiden Ytrehus var ansatt på NLA Høgskolen, markerte hun seg som en skarp kritiker av skolens verdigrunnlag både gjennom en rekke leserinnlegg og i flere intervjuer.

Verdidokumentet slår fast at ekteskapet mellom mann og kvinne er «forstått som bærende norm i samlivsetikken i den tradisjonen NLA Høgskolen står i».

Ytrehus var medforfatter av et leserinnlegg i Vårt Land i 2020 som kritiserte høyskolens eierorganisasjoner for å tviholde på «religiøse organisasjoners rett til å diskriminere i tilsettingssaker.»

«De mener å besitte det eneste rette synet i samlivsspørsmål. Med det utgangspunktet forkastes storsamfunnets etablerte og lovfestede fellesverdier på området sammen med vår individuelle rett til å tvile og til å kritisere enkle løsninger på komplekse spørsmål», skriver hun videre.

Ny rapport kartlegger konverteringsterapi i kristne miljøer i Norge