Forsker frikjenner unges høye skjermbruk: – Ikke alle kan kutte ut mobilen

Mehri S. Agai kommer gående rolig inn i en kafé ved Universitetet i Bergen. Hun ser avslappet ut, men med observerer omgivelsene med et våkent blikk.

For tre år siden valgte hun å slette sosiale medier for godt.

– Jeg så ikke lenger verdien i det, og opplevde at jeg brukte sosiale medier mot min egen vilje. Da sluttet jeg, sier Agai, som er psykolog og jobber med en doktorgrad om digital frakobling.

Medievaner

I sin forskning har hun intervjuet ungdommer som deres medievaner.

– Det er vanskeligere å hvile og slappe av når man bruker mye tid på å være tilgjengelig og påkoblet gjennom skjerm, sier hun.

Selv merker hun at hvilen kommer når hun distanserer seg fra «pulsen» hun er en del av i hverdagen.

– Når jeg våkner gjør jeg ingenting de første 15 minuttene. Jeg setter meg opp i sengen og skrur på et lys. Så sitter jeg og tenker på hva jeg har drømt om og hvordan jeg har det. Det gir meg tid til å lande i egen kropp, og det er da jeg hviler best, sier hun.

Forsker på digital frakobling

Digitale medier er kommet for å bli. Mobilen har fast plass i baklommen, og for de fleste er det å sjekke mobilen det første de gjør om morgenen.

Doktorgraden handler om digital frakobling blant ungdom. Prosjektet fokuserer på å forstå hvorvidt digital frakobling er knyttet til økonomisk status.

Selv om digitale medier er en del av de fleste sin hverdag, er det noen som velger å ta avstand fra det.

– Når man når et klimaks på input fra digitale medier, er en reaksjon å distansere seg fra det. Dette er digital frakobling, sier hun.

– Dagens ungdommer er ufrivillig født inn i en digital verden. De har en annen relasjon til mobilen enn de voksne. De bruker sosiale medier for identitetsutvikling. Alle vennene er jo der. I ungdomsårene er venner med på å forme identiteten i større grad enn det foreldrene kan, sier hun.

– Mange Dagen har snakket med om hvile sier at de tar en pause fra mobilen på søndager, eller har gjort det i en lengre periode. Hvilken effekt har dette?

– Som så mange andre mediebrukere sier, får de nok mer ro og kommer kanskje i kontakt med noe autentisk, og er mer til stede i øyeblikket. Andre velger digital frakobling for å være produktive, sier hun.

Hun forteller at når unge velger digital frakobling, har de lett for å falle utenfor det sosiale fellesskapet.

– Alle er ambivalente

– Alle ungdommene jeg har intervjuet er ambivalente når det kommer til mobil og mediebruk. De er i en situasjon hvor de sitter fast «nettet», samtidig som de ønsker seg bort fra det, sier Agai.

Agai påpeker sosial ulikhet og skiller mellom ungdommer fra privilegerte og uprivilegerte familier. Dette er basert på økonomisk status.

Hun har sett en tydelig forskjell mellom de to gruppene.

Flere av de privilegerte ungdommene velger å koble seg fra den digitale verden for å utvikle seg, som for eksempel å være mer produktive eller engasjere seg i en idrett.

Mens flere av de uprivilegerte ungdommene velger digital frakobling som en handling for å regulere følelsene. Det kan være en reaksjon på at de føler seg utenfor eller går glipp av noe som skjer i vennegjengen.

Mobilen er der vennene er

– Det er vanskelig å si til en ungdom som er fra en familie som ikke har råd til å reise på ferie, at de skal ta en pause fra mobilen, for det er på mobilen at de får kontakt med vennene, forklarer Agai.

– Situasjonen er annerledes for ungdom som er fra en familie som har økonomi til å finansiere aktiviteter. Da er det enklere å legge bort mobilen i sommerferien, sier hun.

Derfor tvinger kristenlederen barna til å kjede seg

Ikke de unge sin skyld

Hun sier at unge får mye pes for å bruke for mye tid foran skjerm. Likevel kan de ikke få all skylden selv.

Agai gir et eksempel på dette fra et intervju hun hadde i forbindelse med doktorgraden.

– En av ungdommene gikk på en skole med såkalt mobilhotell. Samtidig var det via mobilen at elevene fikk informasjon om forandringer i timeplan og opplegg. Dette henger rett og slett ikke helt sammen, sier hun.

Agai har flere eksempler på at ungdommer ønsker at de voksne skal ta mer ansvar for å begrense påvirkningen digitale medier har på livene deres.

– Jeg snakket med en ung jente som fortalte om «snapstreaks». Hun skjønte at det var tullete å være opptatt av å ikke miste «streaksene» sine, men hun klarte ikke å la være. Foreldrene forsøkte å lage strenge grenser for henne, men hun opplevde at det ikke var hennes egen feil, men at det er snapchat som har laget appen slik at den er avhengighetsdannende, sier hun.

– Hvordan vil du si at unge i dag hviler? Tar de pauser fra digitale impulser?

De unge Mehri Agai har snakket med sier at de føler at de må gjøre noe produktivt mens de hviler.

– De opplever at det er noe man må være flink til, sier Agai.

Slik hviler 20-åringene

Identifisere avhengigheten

Forskeren kaller tiden vi lever i et hyperaktivt samfunn hvor man skal være effektiv og produktiv.

Det første steget bort fra det hyperaktive samfunnet er derfor å legge merke til at man er i det. Agai mener at man gjør dette ved å tillate seg til å tenke og føle, for å ikke leve på autopilot.

– Jeg pleier ikke å komme med råd, men det å gi seg selv mellomrom i hverdagen kan bidra til å kunne hvile. Vi prøver hele tiden å være så effektive, men det er viktig å ikke alltid multitaske. Når du spiser, så spiser du. Når du går, så går du. Det blir kontekst kollaps når vi skal spise, gå og høre på podkast på en gang, sier hun.

Selv liker hun best å hvile ved å ta pause fra de digitale impulsene.

– Når jeg har gått langt nok opp på fjellet, «mutes» susingen fra byen. Da tenker jeg: Wow, nå hviler jeg, sier hun.