Forsker kritiserer kristnes slaveri-føleri

– Kirkene må slutte å tenke på ofre for menneskehandel som patetiske ofre som må reddes, sier Kevin Bales, forfatter og professor i moderne slaveri ved University of Nottingham i Storbritannia.

Han kjenner Norge fra sine mange besøk, blant annet i forbindelse med arbeidet med Raftoprisen som deles ut til internasjonale freds- og menneskerettighetsforkjempere.

Dagen møter ham på den internasjonale konferansen om menneskehandel, Trust Conference, som nylig fant sted i London, i regi av Thomson Reuters Foundation.

En internasjonal bevegelse mot moderne slaveri har vokst fram de siste ti årene. Professoren har merket seg at mange kristne interesserer seg i kampen mot menneskehandel, også i Norge, noe han synes er flott.

– Men fortsatt blir man ledet av følelser som sinne. Man må bruke vitenskap, sosialt og teknologisk, for å øke forståelsen for kompleksiteten og problemene som ligger bak menneskehandel, sier Bales.

Ynkelige ofre

– Hvordan kan vanlige folk gjøre en forskjell utover å føle sympati?

– Jeg tror kirkene kan være ledende i å gjøre Norge slavefritt. Men de må selv bli modne og slutte å tenke på ofre for menneskehandel som patetiske, ynkelige ofre som må reddes. Tenk heller på dem som brødre og søstre som må hjelpes ut av slaveri, sier Bales.

Forskeren understreker at folk blir fanget i menneskehandel av årsaker som er logiske for dem selv.

– Barna er sultne, og foreldrene må kanskje ta en risiko for å få jobb. Man gjør ting fordi situasjonen er desperat. Det burde ikke dele oss inn i «gode mennesker» og «ofre».

– Stoler mer på følelser

– Hvorfor mener du at kirker ser dem som «ynkelige ofre»?

– Et av mønstrene i hvordan kirker verden over jobber med menneskehandel, er at de stoler mer på følelser enn logikk. Selvsagt er menneskehandel en forferdelig ting, men om det fører til en kortvarig, korttenkt reaksjon, hjelper du ingen. Du må gi en logisk respons - bruke rettsvesenet, gi ofre rehabilitering og støtte - alt vi vet folk trenger når de er ofre for kriminelle handlinger, sier Bales.

Ekspert på slaveri

Professoren vet hva han snakker om når det gjelder kampen mot moderne slaveri. Han leder et forskningssenter i Nottingham som ser på ulike områder og måter å bekjempe slaveri på.

Et av dem er å bruke satellittbilder til å avdekke slaverileire ute i ingenmannsland i Asia. En annen innfallsvinkel er epigenetikk - se på hvilke fysiske endringer hjernen får når man utsettes for menneskehandel.

I 2001 var Bales med på å grunnlegge Free the Slaves, en frivillig organisasjon som siden har reddet tusenvis av slaver verden over.

I 2010 holdt den britisk-amerikanske forskeren en appell under en demonstrasjon mot menneskehandel foran Stortinget i regi av ungdomsorganisasjonen Press. Han har gitt ut en rekke bøker om hvordan moderne slaveri påvirker internasjonal økonomi og klimaødeleggelser.

– Politiske følger

Filip Rygg, leder for tankesmien Skaperkraft, er både enig og uenig i Bales' analyse av kirkers kamp mot slaveri.

– Mye av engasjementet mot menneskehandel er utløst av sterke historier som definitivt appellerer til våre følelser. For noen vil det være kortvarig, men status i Norge etter noen år med mye bevisstgjøring i kristen sammenheng, er at vi har fått en rekke nye organisasjoner som arbeider strukturert og langsiktig, sier Rygg.

Han viser til «Walk for freedom» som arrangeres av A21, som blir større for hvert år som går, Maritastiftelsens arbeid i Oslo og jobben Hope for Justice gjør i Stavanger.

– Jeg vil også påstå at takket være dette engasjementet over flere år i kristen sammenheng, har vi fått mye mer politisk oppmerksomhet, som igjen har ført til langsiktige endringer. Se bare på hva Kjell Ingolf Ropstad fra KrF har fått til de siste årene, det er rett og slett imponerende, sier Rygg, som tidligere var byråd i Bergen for samme parti.

Langsiktig og grundig

Skaperkraft har tidligere gitt ut en bok om tematikken, og samarbeider nå med Bales om en ny bok om hvordan man kan bruke teknologi i kampen mot menneskehandel.

– Hva gjør dere konkret for å bekjempe menneskehandel?

– For Skaperkraft er det viktig å arbeide langsiktig og grundig med tematikken, så mesteparten av vårt engasjement kommer til uttrykk gjennom bøker, rapporter og faglig samarbeid. Vi har også møtt til høring i Stortinget, har hatt mange møter med politiet og samarbeider med ulike frivillige organisasjoner, sier Rygg.

Global uke

Norges Kristne Råd har de to siste årene hatt moderne slaveri og menneskehandel som tema i Global uke. Rådsleder Knut Refsdal tar gjerne med seg utfordringen fra Bales, men mener den må nyanseres.

– Vi skal ha fire år med fokus på moderne slaveri, noe som gir signal om at dette ikke er kortvarig engasjement. Framover ser vi på norske forbrukeres rolle, for å lære oss å se tegn på utnytting, hvor man skal henvende seg og hva norsk lov sier, sier han.

Refsdal sier at rådet har vektlagt kompleksiteten i sakene Bales etterlyser fra dag én.

– Vi ser ikke på folk som ofre som vi synes synd på. Mange kirker har et langvarig fokus på bistand og misjon, noe som har lært oss å se mennesker som ressurser og agenter med kraft til å skape forandring. Der tror jeg kirker er bedre til enn mange andre aktører, sier Refsdal.

– Gjør Norge ­slaverifritt

45,8 millioner personer ble i fjor utnyttet i en eller annen form for slaver i 167 land. 60 prosent av dem bor i India, Kina, Pakistan, Bangladesh eller Uzbekistan, ifølge Global Slavery Index, der Bales er hovedforfatter.

Det er også mennesker i Norge som blir utnyttet til sexhandel og tvangsarbeid, understreker professoren.

– Det er mye man kan gjøre i Norge i kampen mot menneskehandel. Norge er et rikt land med solide lover, omtrent ingen korrupsjon, og god oversikt over sosiale tjenester. Dere har en av laveste ratene av moderne slaveri, og størst avdekkingsgrad av ofre. Men hvorfor er dere ikke helt slaverifrie? Er det ett land i verden som faktisk kan få det til i løpet av fire, fem år, er det Norge.

– Hvordan kan man få det til?

– Noen må si: La oss gjøre det. La oss bli det første slaverifrie landet. Dere kan trene hver enkelt nordmann til å oppdage moderne slaveri når du ser det på gata. Slutt å se på menneskehandel som noe langt borte, og slutt å tenke at det bare handler om kvinner fra Nigeria som selger sex. Dette hindrer dere i å se andre typer slaveri som kan forekomme i Norge. Jeg vet om en fattig, ung engelsk gutt fra Yorkshire som ble lurt til å jobbe med noen omreisende i Norge. De skulle asfaltere innkjørsler, men det var svindel. De ville ha pengene, men ikke gjøre jobben. Gutten ble holdt der mot sin vilje, men kom seg unna til slutt, sier Bales.