Forsker: Skoler må arbeide grundig for å avdekke hvordan elevene har det
Tove Flack har doktorgrad i mobbeproblematikk. – Det har vært et forsømt område å gå systematisk til verks for å finne ut hvordan elevene har det sammen, sier hun.
Tirsdag skrev Dagen om skolemiljøet ved Kvitsund Gymnas i Telemark og en tidligere ansatt som gjentatte ganger har varslet om elever som ikke har det trygt og godt. I et vedtak fra Fylkesmannen fra 2019 blir skolen pålagt å iverksette tiltak for å sikre at ansatte er kjent med hva det betyr å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak.
Dette skjer på bakgrunn av Opplæringslovens paragraf 9-A, hvor det står at «alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring».
Annonse
– Ekstremt viktig
Tove Flack, forsker ved Læringsmiljøsenteret ved Universitet i Stavanger, har doktorgrad i mobbeproblematikk. Hun sier det er ekstremt viktig at skoler gjør et grundig avdekkingsarbeid for å se hva de står overfor.
Hun har lest saken om Kvitsund Gymnas, men kjenner ikke til skolen og uttaler seg på generelt grunnlag.
– Det har vært et forsømt område å gå systematisk til verks for å finne ut hvordan elevene har det sammen. Lærere har et ansvar i forhold til det som foregår mellom elevene. Hvis en skole ikke forstår det, så klarer de heller ikke å lage gode tiltak, sier Flack.
– Hvordan kan elever som går i samme klasse eller på samme skole ha så ulike oppfatninger av samme situasjon?
– Livet kan oppleves veldig forskjellig i klasserom etter posisjon og status du har, og hvordan andre lærere og elever snakker til og om deg. Hvis du er av de som er «innafor», så kan du få mye positivt fra andre elever og kan oppleve at «her har jeg det trygt og godt». På skolen hvor de voksne ikke er oppmerksom på det sosiale eller tar det på alvor når noen sier at de mistrives, vil det fort være noen som har det ganske grusomt.
Hun sier hun ikke kan uttale seg om skoler hun ikke kjenner til, men at det må tas på alvor når elever, medelever, foreldre eller lærere observerer og rapporterer om at noen ikke har det bra.
– Så skulle man gjort en utredning som var grundig nok. Det kan være et holdningsspørsmål fra en skole. Men å ta det på alvor innebærer at man systematisk må komme til bunns i hvorfor en elev ikke har det bra. Loven er tydelig på at elevens subjektive opplevelse ligger til grunn. Man kan ikke tenke at «dette er en sårbar elev som overdriver» eller som voksen tenke «jeg vet bedre», sier forskeren.
Annonse
Hun peker på verktøy som sosiogram, som kartlegger de sosiale relasjonene mellom elevene i en klasse. Målet er å få tak i hierarkiet, observasjon og samtaler for å få tak i kommunikasjon og samspill mellom elever som ikke har det bra og andre elever.
– Tilbakemeldingene fra skoler som systematisk tar i bruk slike metoder er gode, sier forskeren.
– Ubehagelig
Flack sier det kan være veldig sterkt å høre negative uttalelser om egen skole.
– Det er ubehagelig for ledelsen eller de ansatte og de som kjenner seg igjen når noe blir beskrevet. Dersom man ikke tidligere har hatt en god systematikk for å fange opp hvordan elvene har det, er det viktig at man blir bedre og at man i fortsettelsen tenker over hva de gode metodene er for å sikre at elevene ikke går rundt og har det utrygt. Enten det er i forhold til lærere, kulturen generelt, eller de blir utsatt for krenkelser som mobbing, sier hun, og legger til:
– Man må stille seg spørsmål om det er en verdi man har og om det er noe som er i tankene og samtaleemne til enhver tid. I tillegg må skoler lete etter gode metoder de kan bruke for å undersøke forholdene. Gode rutiner kan beskrives.
Flack sier forskning tyder på at lærere har vanskelig for å si ifra om de reagerer på andre læreres behandling av elever. Å si fra om kollegaer oppleves som illojalt.
– Så det er viktig med åpenhet å tenke at «her hos oss så sier vi ifra». Man kan lage en kultur hvor terskelen er lav og hjelpe hverandre til å bygge gode relasjoner til elevene. Det gjør lærere mer bevisste og skaper en kultur hvor man kan legge ting frem på en konstruktiv måte. Ledelsen må være en tydelig skaper av en sånn kultur å legge vekt på det. Man må tørre å se seg selv i hvitøyet og spørre seg «hvordan snakker vi til og om elevene på skolen?».
