Forskere fastslår Jesu høyde og vekt
Forskere har nå fremstilt flere 3D-modeller av det som antageligvis er Jesu kropp. Ser vi nå det disiplene så?
Replika: «Vi tror vi har et eksakt bilde av hvordan Jesu jordiske skikkelse så ut».
– Dette ser ut til å være en veldig god gjenskapning ut fra det likkledet forteller. Det er gjort noen flere forsøk på dette, og de kommer frem til nokså lignende resultat, forteller Atle Ottesen Søvik. Han er professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet og har blant annet skrevet en vitenskaplig artikkel om likkledet.
Høy og sterk
I søndagens prekentekst møter vi en engasjert Jesus som jubler i Den hellige ånd. I slutten av teksten sier han til disiplene at «salige er de øynene som ser det dere ser!». Både profeter og konger ville gjerne vært i disiplenes sted, sier han. Antageligvis refererer Jesus til mer enn bare det at disiplene fikk se hans fysiske fremtreden, men det likevel mange som lar seg fascinere over tanken om at vi muligens nå nettopp kan se noe av det samme som disiplenes øyner fikk se.
Utallige kunstnere har forsøkt å fremstille Jesus, enten det er fantastiske gjenskapninger av bibelske scener eller små ikoner som gjenskaper Jesu milde blikk. Mange har også assosiasjoner til søndagsskolens fremstillinger av Jesus med langt hår og skjegg, nærmest som en slags velgredd hippie. Særlig siste halvdel av forrige århundre gikk mange også langt i å gi Jesus et utseende som overrasket og brøt med tradisjonelle framstillinger.
Skal en tro professor Fanti og mange forskere med ham vet vi imidlertid nå svært mye om Jesu utseende. Og kanskje viser det seg at søndagsskole-fremstillingen ikke var så langt fra sannheten. Slik han trer frem fra likkledet i Torino var Jesus en vakker mann. Han var en høy mann for sin tid, 1,80 lang, og muskuløs. Han hadde «et kongelig og majestetisk utseende.» sier Fanti i følge Vatican Insider.
Mengder av forskning
Professor Fanti presenterte modellen av Jesu kropp omgitt av gjenskapninger av kroppen ikledd kledet og flere plansjer som viser det spesielle likkledet. Med seg hadde han skulptør Sergio Rodella som har vært ansvarlig for fremstillingen av modellen. Modellen er bare toppen av det isfjellet av forskning Fanti og utallige andre har gjort på likkledet. Hvert lite fiber er analysert og hver bloddråpe er studert på mikroskopisk nivå.
Utallige forskere har nærmet seg likkledet, mange med en intensjon om å begrave kledets troverdighet for alltid. I stedet har hovedvekten av forskningen svekket antagelsen om at dette er en forfalskning. Atle Ottesen Søvik har skrevet en vitenskaplig artikkel i Tidsskrift for Teologi som nå er oversatt til engelsk og er publisert på det største nettstedet for diskusjon om likkledet. I artikkelen drøfter han de mange funnene som er gjort de få gangene likkledet har vært presentert for forskere.
Tror det er ekte
Søvik, som også har skrevet om likkledet i boka «Gud - mer enn feelgood», sier at han har blitt nokså overbevist om at likkledet faktisk kan være autentisk.
– Jeg tenker at det er mest sannsynlig at det er Jesu likklede.
– Hva har gjort at du har kommet til din konklusjon?
– Det er svært mange fakta som passer godt med at det er originalt, men som passer dårlig med at det er en forfalskning. På den andre siden står C14-dateringen som ikke ser ut til å stemme. Da blir spørsmålet om en skal la det ene motargumentet trumfe de mange argumentene som taler for. C14-dateringen er heller ikke så ufeilbarlig, det kan være forklaringer på at den er feil. Om en velger å tenke at dateringen er feil så er det veldig mange brikker som faller på plass, fakta som ellers er uforklarlige.
Det som taler for
Det er mye som virker veldig rart om likkledet skulle være en forfalskning. En kan begynne med at selve avtrykket nærmest er usynlig. Det var først da en tok et negativt bilde av likkledet at selve avbildningen trådte frem. Og da det først trådte frem så det på ingen måte ut som noe noen ville laget på 12-1300-tallet der C14-dateringen plasserer kledet.
– Skadene fra piskeslagene ble på den tiden fremstilt som tynnere striper, for eksempel. Men nå har vi funnet en romersk pisk og vet at de hadde doble blykuler som ville laget den type piskeskader som kan ses igjen på likkledet. Det er en masse detaljer som de nok ikke ville kjent til på den tiden. Alle de som eventuelt skulle lures ville vært vant til noe helt annet enn det dette likkledet viser.
Noe av det som gjør det vanskelig å forstå hva som har hendt med mannen i dette kledet er at blodflekkene er så intakt. Om mannen skulle ha vært fjernet ville skorpene blitt revet ut og blodet smurt utover. Det har fått noen til å hevde at kledet må ha vært malt, noe som er vanskelig å hevde om en ser på kledet med mikroskop.
– Det ser ut som om kroppen plutselig har forsvunnet. Det kan jo altså være et argument for at den har forsvunnet på ikke-naturlig vis.
Kan skape tro
Hva kan skje når mennesker plutselig står ansikt til ansikt med det som ifølge forskningen er en svært virkelighetsnær replika av Jesu kropp? Vil det skape tro? Søvik tror det kan skje for noen.
– Jeg tror egentlig det ja. Når jeg skriver eller forteller om dette er det en veldig stor interesse blant folk. Jeg tror det kan vekke nysgjerrighet hos de som ikke tror, og være til bekreftelse og støtte for dem som allerede tror.
– Har forskningen på likkledet påvirket din tro?
– Ja, det styrker min tillit til evangelienes beskrivelse av Jesu liv, død og oppstandelse, sier Atle Ottesen Søvik.