Forskere forsvarer fuktig studiestart
Fadderuken på studiesteder omtales som «den mest intense festeuken i året». Elena Østrem (19) var nervøs før fadderuken i Bergen.
Denne uken feires studiestart av studenter over hele landet. Det skal være en uke fylt med fest og glede, men det er ikke slik for alle. Elena Østrem fra Ålesund flyttet til Bergen for noen dager siden for å studere engelsk på universitetet. Hun synes fadderuken i Bergen har vært veldig bra så langt, men innrømmer at hun ikke er helt festetypen.
– Jeg tar meg kanskje et glass vin. Jeg har vært veldig heldig med faddergruppen min her. Der er det ikke så stort drikkepress. Det er lagt opp til gøye aktiviteter som quiz og grilling, som ikke er veldig alkoholpreget, forteller hun.
Annonse
På forhånd hadde Elena hørt at fadderuken var som en ny russetid med veldig mye fyll. Hun forteller at hun har sett noen fulle ungdommer, men er glad for at hun ikke føler seg presset til å bli full selv.
– Jeg er en ganske rolig person som ikke liker hva alkohol gjør med folk. Det er en god måte å gjøre en situasjon mindre klein på når man ikke kjenner noen. Men jeg får ikke en god følelse om det blir for mye, sier hun.
Dårlig samvittighet
Elena har vært med på alt programmet i fadderuken så langt, selv om hun ikke synes disko er så veldig gøy.
– Jeg synes det er koseligere å prate enn å danse. Men jeg vil ikke gå glipp av ting. Jeg tror drikkepresset i fadderuken varierer veldig fra hvilken gjeng du er i.
Elena forteller at hun pleier å være med folk som har et avslappet forhold til alkohol og respekterer at hun ikke drikker så mye.
– Det kan være gøy å drikke når man er i øyeblikket, men jeg blir redd for å gjøre noe galt, også får jeg dårlig samvittighet etterpå. I tillegg synes jeg det blir for dumt om man er avhengig av å ha noe å drikke for å være sosial eller for å ha det gøy.
Støtter fadderuken
Annonse
Fadderuken er en betydningsfull og viktig markering, og det er til en viss grad en myte at uken kun omhandler fyll, skriver forskere fra Kompetansesenter for rus i Rogaland i en rapport fra 2011.
Rapporten viser at 17 prosent av norske ungdommer drikker to-tre ganger i uken i snitt hvert år. Stavangerungdom skilte seg ut ved å ligge langt under gjennomsnittet med åtte prosent. Likevel hadde 44 prosent av Stavangerstudentene en høy eller alvorlig risiko for helseskader i fadderuken. Flere av studentene forskeren snakket med betegnet fadderuken som «den mest intense festeuken i året».
– Fadderuken er veldig intens og skiller seg sterkt ut fra hverdagslivet ellers. Det er nettopp det som legger grunnlaget for nye vennskap og opplevelsen av fellesskap i fadderuken. At studentene beskriver uken slik, tok vi som en indikasjon på at denne uken er en unntakstilstand, sier Robertson.
Rapporten beskriver alkoholbruken som både «inkluderende» og «ekskluderende» i fadderuken. Robertson sier selv at studenter som ikke drakk stilte spørsmålstegn med hva fadderuken hadde vært uten alkohol.
– Også studenter som ikke selv drikker alkohol fremhever de fellesskapsbyggende elementene i det å kunne drikke alkohol, selv om de for sin egen del hadde foretrukket en alkoholfri fadderuke. Noen opplever et mildt drikkepress fordi de føler de må drikke for å være deltagere i fadderuken. Men det er mulig å drikke mer eller mindre, eller ingenting, i fadderuken, sier hun.
– Jeg synes fadderuken fyller sin funksjon og gir de fleste studenter en god start på året.
