Forskere skal kartlegge muslimsk givertjeneste
Ingen vet akkurat hvor mye muslimer gir. Men det er snakk om langt over 1.000 milliarder i gaver til bistand og veldedighet, forteller forsker. Nå skal det kartlegges.
Givertjeneste står sentralt i islam, og mange muslimer gir til veldedighet. Men ofte går denne bistanden under radaren, ikke minst fordi man som i kristendommen helst ikke skal skryte av egen raushet.
Et nytt forskningsprosjekt skal dykke ned i muslimers givertjeneste og de stadig mer profesjonaliserte, islamske bistandsorganisasjonene.
Annonse
– Mye av denne givertjenesten består fortsatt i at man gir til fattige slektninger, naboer eller til umiddelbar fattigdomsbekjempelse. Men vi ser en økende profesjonalisering, sier førsteamanuensis Gina Lende ved MF Vitenskapelig Høyskole.
Hun er en av tre norske forskere i prosjektet «The Power of Ideas: Muslim Humanitarians and the SDGs». SDG er en forkortelse for FNs 17 bærekraftsmål. Prosjektet ledes av Institutt for fredsforskning, PRIO.
Tyrkia er viktig
I utgangspunktet var planen at de syv forskerne, som i tillegg til de tre fra Norge kommer fra Indonesia, Nigeria og Pakistan, skulle møtes ulike steder i verden for læring og utveksling. Det har covid-19 satt en effektiv stopper for, i hvert fall slik det ser ut nå.
– Vi skulle blant annet besøke Tyrkia som er svært viktig når det gjelder å forstå muslimsk bistand og filantropi, sier Lende.
Men prosjektet starter uansett opp og skal se på muslimsk bistand både på myndighetsnivå, gjennom bistandsorganisasjoner og ulike filantropiske initiativ.
– Skal bærekraftsmålene nås, må det muslimske bidraget med, og da må vi vite mer. Det er snakk om enorme summer. Estimatene av den totale summen kan ligge mellom 1.200 og 6.000 milliarder. Det er selvsagt stor usikkerhet, men det gir et inntrykk av hvor stort det er, sier Lende.
Kolonialisering
Annonse
Kristen misjon og bistand har satt tydelige merker over hele verden. Det diskuteres fortsatt hva som har vært positivt og hva som har vært negativt, og den har en del steder blitt uløselig knyttet til kolonimakt.
Islams historie med erobring er annerledes enn de kristne nasjonenes kolonisering. Det kan Gina Lende se spor av i Nigeria, et land hun har besøkt mye de siste ti årene mens hun blant annet har forsket på pinsebevegelsen i landet.
– De britiske kolonimaktene lot ikke misjonærene få tilgang til nord, et område som er dominert av muslimer. Det nordlige Nigeria har den dag i dag en dårligere infrastruktur når det gjelder velferdsinstitusjoner, sier Lende.
Men det er altså ikke bare fordi kristendommen la vekt på skoler og helsevesen, det har også sammenheng med de enorme rikdommene som kolonimaktene sikret seg i det afrikanske landet, sier forskeren.
Profesjonalisering
Beregninger av størrelsen på zakat globalt varierer mellom 1.000 milliarder og 10.000 milliarder. Enda mer usikkert er det hva pengene brukes på, selv om det er nokså klart hva som er intensjonen (se faktaboks).
Muslimsk bistand har blitt stadig mer profesjonalisert. På noen områder ligner utviklingen på den en har sett i kristne bistands- og misjonsorganisasjoner.
– Gir muslimer også til ikke-muslimer?
Annonse
– I et land som Nigeria er det nok mest tradisjon for at kristne støtter kristne og muslimer støtter muslimer. Men hvis lokale organisasjoner jobber i flyktningområder for eksempel så gir en til alle, sier Lende som håper på å få mer kunnskap om hvordan muslimske bistandsorganisasjoner prioriterer.
– Men man ser for eksempel at muslimer i Vesten har samlet inn penger under koronakrisen for å hjelpe andre i sitt lokalsamfunn. Det er ingenting i islam som sier at man ikke skal gi til ikke-muslimer, sier Lende.
Stadig større
Mange muslimer som bor i Vesten sender penger hjem, som skal gå til sykehus, skoler og så videre.
– Fra England har vi tydelige tall på dette. Muslimer er de som gir definitivt mest til slike formål, forteller hun.
Forskningsprosjektet skal se nærmere på ulike typer muslimske humanitære aktører, hvilke nettverk som fins og hvordan de samarbeider. Spørsmålet er hvordan de kan bidra til å nå bærekraftsmålene, i en tid der det blir stadig mindre penger til tradisjonell, vestlig bistand.
– Vi ser stadig større filantrop-nettverk og statlige eller halvstatlige initiativ, selv om mye fortsatt er umiddelbar fattigdomshjelp, sier MF-forskeren.
Glad for forskning
Annonse
Hos Islamsk Råd mottas nyheten om forskningsprosjektet positivt. Mustafa Mahmood er informasjonsansvarlig for organisasjonen som representerer 33 organisasjoner landet over, som igjen har 65.000 muslimer som medlemmer.
Han forteller at det å gi almisser er en av de fem grunnpilarene i religionen. Og det er klart definert hvem som skal gi, og hvor mye.
– Ifølge islam skal voksne muslimer som har verdier i formue tilsvarende 87 gram gull, som tilsvarer omtrent 50.000 kroner. Det skal gis 2,5 prosent av nevnte formue, forklarer Mahmood.
– Islamsk Råd Norge anser det som positivt at dette blir forsket på, slik at man kan sammen bidra til å nå FNs mål om bærekraft ved bekjempe fattigdom.
