Forskere slår fast at bestemor har sterk omsorg for barnebarna

Forskere sier nå de har funnet bevis for det mange som har vokst opp med bestemødre godt vet: Bestemødre har sterke instinkter for omsorg og medfødte egenskaper som gjør at de bryr seg sterkt om sine barnebarn.

Den nye studien, som er offentliggjort i Royal Society B denne uka, er den første som har målt aktivitet i hjernen når bestemødre fikk se bilder av barnebarna sine. Slike bilder utløste aktiviteter i hjernen som angår emosjonell empati.

Forskere ved Emory Universty i den amerikanske delstaten Georgia brukte FMRI-teknikken til å ta bilder av hjernen til 50 bestemødre. FMRI – funksjonell magnetresonanstomografi – er en hjerneavbildningsteknikk som kan fremstille endringer i aktivitet i områder i hjernen til mennesker eller dyr.

Bestemødrene som var med i undersøkelsen fikk se bilder av barnebarna som var mellom 3 og 12 år gamle. Som kontroll ble de også vist bilder av ukjente barn, en foreldre med samme kjønn som barnebarnet og en ukjent voksen.

Viste samme følelser

Undersøkelsene viste at når besteforeldrene så på bildene av barnebarna, ble de samme følelsene som kom fram på bildet, også aktivert hos dem.

– Det betyr at når barnet uttrykker glede, føler de glede. Når barnet uttrykker fortvilelse, føler de det samme, sier antropolog og forsker James Rilling, som sto i spissen for studien.

Aktiviteten i hjernen skiftet når bestemødrene så på bilder av sine voksne barn. Da skjedde det en sterkere aktivisering av den delen av hjernen som er knyttet til kognitiv empati – altså når man forsøker å forstå hva en person føler og hvorfor. Det følelsesmessige engasjementet var altså mindre.

- Dette kan være knyttet til barns søte utseende – vitenskapelig kjent som «babyskjema». Det betyr at de fleste av oss har en innebygget sans for hva som er søtt. Og at det er en av grunnene til at små barn framkaller en omsorgsfull respons.

Første i sitt slag

Rilling, som tidligere har utført lignende forskning på fedre, ville denne gangen rette oppmerksomheten mot bestemødre. Han ville utforske en teori innen antropologien kjent som «bestemorshypotesen».

Ifølge denne hypotesen er det evolusjonære grunner til at kvinner ofte lever lange liv – liv langt utover sine egne reproduktive år. Grunnen er at de skal hjelpe sine voksne barns avkom.

Bevis som støtter denne hypotesen er funnet i flere samfunn, deriblant i hadza-folket som bor i Tanzania. Dette folket lever slik deres forfedre har levd i titusener av år, som jegere og samlere. Hos denne gruppen gir bestemødre barnebarna næring.

I motsetning til mange andre primater samarbeider mennesker om å ta vare på og oppdra avkom.

Også hos andre arter, som elefanter, er det samme blitt observert. Som mennesker fortsetter elefanter å leve i årtier etter befruktningsdyktig alder – i motsetning til de fleste andre pattedyr.

– Dette er virkelig den første studien av «den store morshjernen,» sier Rilling. Han sier at de fleste studier av hjernen til eldre vanligvis tar for seg sykdomstilstander, som for eksempel Alzheimers.

Et tverrsnitt

Bestemødrene som deltok i studien kom fra et tverrsnitt av befolkningen.

De ble også bedt om å fylle ut et spørreskjema.

Bestemødrene som svarte at de hadde et stort ønske om å være involvert i omsorg, hadde også større aktivitet i de aktuelle områdene i hjernen.

Når Rilling til slutt sammenlignet den nye studien med resultatet fra hans tidligere arbeid med fedre, fant han at bestemødre generelt hadde større aktivitet i områder som involverte emosjonell empati og motivasjon enn fedrene.

Han understreket at dette funnet bare viser et gjennomsnitt og at det ikke nødvendigvis gjelder for enkeltindivid.

Verst og best

Rilling intervjuet også hver og en av bestemødrene for å finne ut hva de syntes var utfordringene og belønningene ved å være besteforeldre.

- Gjennomgående var meningsforskjeller med foreldrene om oppdragelse det mest utfordrende.

– Men vi spøkte også mye med fordelen om at besteforeldre bare kan levere barnebarna tilbake – det er ingen fulltidsjobb å være bestemor, forteller Rilling.

Mange bestemødre sa også at de følte at de kunne være mer til stede nå som de ikke lenger var noen tidsslave eller var presset økonomisk – slik de hadde vært da de oppdro sine egne barn.

– Mange sa faktisk at de likte bedre å være bestemor enn mor, forteller Rilling.