Forskere strides om hvor gamle vi kan bli
Forskere er uenige om hvor lenge det er mulig for mennesker å leve. I oktober satt amerikanske forskere grensen ved 115 år. – For lavt, mener svenske forskere.
Den akademiske kappestriden utkjempes i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. I ukens utgave avfeier flere forskergrupper de amerikanske forskerne som i oktober satte maksimal levealder til 115 år.
– Om ingenting endrer seg er det trolig at vi i løpet av de neste 25 årene får mennesker som lever i 119 år, men det er lite sannsynlig at vi får noen som lever så lenge som 128 år, sier professor i matematisk statistikk, Holger Rootzén, ved Chalmers og Göteborgs universitet, til Sveriges Radio.
Han forklarer at jo flere personer som lever lengre enn 110 år i løpet av en periode, jo større er sannsynligheten for at maksalderen blir høyere.
– Det er stor sjanse for at mye endrer seg. Man finner kanskje et middel mot alderdom, sier Rootzén.
Statistikk viser at gjennomsnittlig levealder i verden økte med tre måneder i året gjennom hele 1900-tallet.
Å bedømme et menneskes levealder kan være en komplisert øvelse. Statistikk for de ekstremt gamle må nemlig spesialkontrolleres. Det har hendt at personer er blitt forvekslet med eldre, avdøde søsken, eller at de i sin ungdom løy på alderen for å slippe unna for eksempel militærtjeneste.
Det lengstlevende mennesket man kjenner til, var franske Jeanne Louise Calment, som ble 122 år og 164 dager. Hun døde i 1997. Verdens eldste nålevende menneske er så vidt man vet Violet Brown, som er 117 år og tre dager, ifølge Wikipedia.