Forskning: Du blir lykkeligere av å hjelpe andre. Men det finnes grøfter

– Jeg syns det er viktig å gjøre noe for andre, sier 83 år gamle Henny Marie Li fra Høgås i Telemark.

– Man får ekstra tid som pensjonist, og det er viktig å fylle den tiden med noe som er meningsfullt.

Pensjonisten har de siste 12 årene jobbet som frivillig to til tre dager i uken i gjenbruksbutikken til NMS i Heddal.

Den frivillige tjenesten hennes hjelper andre både direkte i butikken, og indirekte gjennom misjonen. Og hun bekrefter selv det forskningen tyder på, nemlig at altruisme, det å bety noe for andre, også gjør godt for en selv.

– Det å være frivillig gir mer enn man yter, syntes Li.

Ble pensjonist

Hun var selv med på å starte butikken som selger både kjøkkensaker, tekstiler og møbler. Siden butikken ligger langs E134 er det mange tilfeldige kunder som stopper for å ta en titt, i tillegg til faste, trofaste kunder. Overskuddet går til skole, helse og misjon.

Frivilligheten begynte Li med da hun ble pensjonist.

Det har gitt henne en opplevelse av fellesskap, nye venner og en meningsfull hverdag, blant annet.

– Det er veldig viktig å skape et godt miljø, og det føler jeg vi har klart. Det gir en mye tilbake.

Før jul hadde de 20 frivillige i gjenbruksbutikken juleavslutning, og samtlige var påmeldt.

– Det at vi har det hyggelig sammen, gjenspeiler også på atmosfæren i butikken ovenfor kundene.

Li har lederansvar for de 20 frivillige, i tillegg til å selv ha vakter i butikken. Så det kan absolutt være tidkrevende, men det finnes fleksibilitet når det trengs.

– Å få er bedre enn å gi

– Vi har forskning på hva som faktisk gjør oss glad og som påvirker oss positivt i forhold til lykke, og har oppdaget at det i forbløffende liten grad er det å få ting selv, sier Fanny Duckert. Hun er forfatter og professor i psykologi.

– Det å samle på ting eller å få masse gaver gir ofte kortvarig glede.

Det som derimot gir varig glede er nettopp å gjøre noe for andre mennesker, forteller professoren. Å være vennlig, snill og å hjelpe til, er en type opplevelse som i mye større grad gir varig glede, mener Duckert.

– Så det er viktig å huske på at det beste ikke alltid er å få selv først.

Vennlighet og anerkjennelse

Professoren mener å ha forskningen med seg på at man i stedet for å stille seg først i rekken, kan ha vel så stor glede av å se en annen få glede av noe, og at du har vært med på å sikre det.

Konkret nevner hun vennlighet i hverdagen, det å se seg rundt og å ha et anerkjennende blikk som viktige tips til hvordan en kan bli mer altruistisk.

– Gi noen små oppmerksomheter, det trenger ikke være noe stort eller dyrt. Gjør små tjenester, fortell folk noe bra om dem.

– Hvis vi kunne gjøre hverdagen vennligere, så ville andre få det bedre, og vi ville også selv faktisk få det bedre med oss selv, forklarer professoren.

Hun kaller det den positive siden av menneskeligheten. Det er et dyptliggende menneskelig behov, som realiseres når vi jobber frivillig for eksempel, forklarer Duckert.

Bekjemper utenforskap

Generalsekretæren i Frivilligsentralen, Gijs Mans, sier dette om verdien av å være frivillig:

– Det kan for mange bekjempe en følelse av ensomhet og utenforskap, sier Mans og trekker frem at det kan gi mening til dem som ikke føler de er til nytte og mestring til dem som ikke føler de får så mye til.

Enkelte deltakere kommer til et etterlengtet sosialt fellesskap, som igjen styrker dem på en måte som gjør at de ønsker å gi det samme tilbake til andre.

I det å være frivillig oppnår man fort mening, mestring og glede. Det er tre grunnpilarer for god psykisk helse, slår generalsekretæren fast.

Uselvisk altruisme?

Men er det slik at ekte altruisme må utelukke tanken om at en selv kan få noe tilbake?

Duckert er åpen for at det kan være en motsetning, men forteller at det i hvert fall ikke behøver å være det.

– Det har med avgrensningen å gjøre. Må du gå på akkord med deg selv, eller bruker du det for selvdekorasjon hvor du fremhever dine gode egenskaper og lager en fasade som du kanskje ikke helt har dekning for, det er da du får noen skjæringspunkt. Hvis du gir når det er vondt, hjelper folk du kanskje ikke helt liker, eller ikke er enig med, da får du testet de vanskelige sidene ved altruisme, mener professoren.

– Ville du hjulpet hvis ingen visste om det for eksempel, spør hun retorisk.

Trenger balanse

Er det utfordrende sider ved å være altruistisk eller hjelpsom? Stor forskjell mellom den som hjelper og den som skal ta imot, kan være noe som byr på vanskeligheter, forteller Duckert.

– Vi har behov for en slags balanse når det er mulig, for eksempel via gaveutveksling eller at man gjør vennlige ting for hverandre. En kan bli veldig ærbødig om en ikke har noe å stille opp med, hvis det eneste en har å vise er takknemlighet.

Det kan også oppstå ulike former for press ved at det forventes visse typer handlinger eller atferd. Lider mottakeren på den riktige måten, og hvem er egentlig en verdig mottaker av hjelp?

Vanskelig å strekke til

Professoren legger ikke skjul på at altruisme kan slite ut mennesker, tross de positive sidene. Å hjelpe mennesker med veldig store problemer, kan gjøre at en sliter seg ut. Det kan gi en følelse av hjelpeløshet eller at en ikke makter å gjøre tilstrekkelig forskjell.

– Du tar ikke vare på dine egne behov, men blir i stedet sliten og utmattet. Og hvis da mottakeren ikke viser de rette følelsene, så kan du bli lei deg, oppgitt, sint eller frustrert.

Hun nevner rusavhengige som et eksempel. Til tross for at en hjelper så fortsetter de å ruse seg. Det gjørt at forventninger blir viktige.

Hva skal du hjelpe med, og hvor går dine grenser? Hvilke reaksjoner eller resultater ser du for deg?

– Hvis du ikke er profesjonell og vet om disse tingene, så risikerer du å gi mer enn du har råd til å tape, fastslår professoren.

Klara (30) har gledet seg til adventstiden: – Nå kan jeg vente sammen med andre