AVSTÅR: Ny forskning bekrefter at faste har helsemessige gevinster.
S.Gnatiuk / Adobe Stock
Forskning støtter faste - mener pause fra mat er godt for helsa
Bra for blodtrykket og blodsukkeret og hjelper deg med å gå ned i vekt.
Å avstå fra vanlig inntak av mat i en periode har dype røtter i den kristne tradisjon. Også andre religioner praktiserer faste.
I nyere tid er periodisk faste en del av økt bevissthet om kosthold og helse.
Nå viser en oppsummering av en rekke studier at faste kan være sunt - ikke minst for mennesker som veier for mye. Det skriver forskning.no.
Kristen faste
I kristendommen har faste spilt en sentral rolle. I kristen kontekst innebærer faste å avstå fra en eller flere typer mat under et gitt tidsrom.
Faste ble ett av de mest iøynefallende trekkene ved eneboer- og klosterlivet som vokste frem fra 200-tallet. Faste ble sett på som et middel til å rense sjelen og som en måte å påkalle Guds bønnhørelse.
Det oppstod etter hvert bestemte tider for faste som ble pålagt alle kristne. Det var både ukentlige fastedager (onsdag og fredag) og, i den vestlige kirken, blant annet 40 dagers faste før påske.
Særlig i den ortodokse kirke spiller faste fortsatt en viktig rolle. Ved siden av de to ukentlige fastedagene og bestemte festdager, er det fire hovedfaster:
Sju ukers faste før påske.
Apostelfasten fra mandag åtte dager etter pinse til 28. juni; kvelden før Peters og Paulus' fest, fra én til seks uker.
Maria himmelfarts faste, 1.-14. august.
Julefasten, som varer 40 dager frem til jul.
Kilde: Store norske leksikon
Chanthawat Patikorn fra Chulalongkorn University i Thailand har laget en såkalt paraply-review. Dett er en oppsummering av kunnskap om periodisk faste.
Patikorn sier det er god dokumentasjon for at særlig modifisert annenhver-dag-faste kan hjelpe deg med å gå litt ned i vekt, samtidig som det skjer positive forandringer i kroppen, skriver Patikorn og kollegaene.
Dette dreier seg for eksempel om en bedre fettprofil i blodet og gunstigere blodtrykk og blodsukker.
Mye de ikke vet
Oppsummeringen omfatter bare resultatene av såkalte randomiserte, kontrollerte studier. Dette er eksperimenter hvor forskere har fått grupper av deltagere til å følge ulike dietter og så sammenlignet hva som skjedde.
I tillegg var eksperimentene kortvarige, de fleste i rundt tre måneder. Dermed vet forskerne fortsatt lite om langtidseffektene av en slik behandling. Det er mulig at den positive virkningen avtar etter hvert, heter et i artikkelen.
Andre former for faste
Faste helt annenhver dag. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.
5:2-dietten, der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.
Tidsbegrenset spising går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel seks eller åtte timer.
Kilde: forskning.no