AVSTÅR: Ny forskning bekrefter at faste har helsemessige gevinster.

Forskning støtter faste - mener pause fra mat er godt for helsa

Bra for blodtrykket og blodsukkeret og hjelper deg med å gå ned i vekt.

Publisert

Å avstå fra vanlig inntak av mat i en periode har dype røtter i den kristne tradisjon. Også andre religioner praktiserer faste.

I nyere tid er periodisk faste en del av økt bevissthet om kosthold og helse.

Nå viser en oppsummering av en rekke studier at faste kan være sunt - ikke minst for mennesker som veier for mye. Det skriver forskning.no.

Kristen faste

I kristendommen har faste spilt en sentral rolle. I kristen kontekst innebærer faste å avstå fra en eller flere typer mat under et gitt tidsrom.

Faste ble ett av de mest iøynefallende trekkene ved eneboer- og klosterlivet som vokste frem fra 200-tallet. Faste ble sett på som et middel til å rense sjelen og som en måte å påkalle Guds bønnhørelse.

Det oppstod etter hvert bestemte tider for faste som ble pålagt alle kristne. Det var både ukentlige fastedager (onsdag og fredag) og, i den vestlige kirken, blant annet 40 dagers faste før påske.

Særlig i den ortodokse kirke spiller faste fortsatt en viktig rolle. Ved siden av de to ukentlige fastedagene og bestemte festdager, er det fire hovedfaster:

Sju ukers faste før påske.

Apostelfasten fra mandag åtte dager etter pinse til 28. juni; kvelden før Peters og Paulus' fest, fra én til seks uker.

Maria himmelfarts faste, 1.-14. august.

Julefasten, som varer 40 dager frem til jul.

Kilde: Store norske leksikon

Chanthawat Patikorn fra Chulalongkorn University i Thailand har laget en såkalt paraply-review. Dett er en oppsummering av kunnskap om periodisk faste.

Patikorn sier det er god dokumentasjon for at særlig modifisert annenhver-dag-faste kan hjelpe deg med å gå litt ned i vekt, samtidig som det skjer positive forandringer i kroppen, skriver Patikorn og kollegaene.

Dette dreier seg for eksempel om en bedre fettprofil i blodet og gunstigere blodtrykk og blodsukker.

Mye de ikke vet

Oppsummeringen omfatter bare resultatene av såkalte randomiserte, kontrollerte studier. Dette er eksperimenter hvor forskere har fått grupper av deltagere til å følge ulike dietter og så sammenlignet hva som skjedde.

I tillegg var eksperimentene kortvarige, de fleste i rundt tre måneder. Dermed vet forskerne fortsatt lite om langtidseffektene av en slik behandling. Det er mulig at den positive virkningen avtar etter hvert, heter et i artikkelen.

Andre former for faste

Faste helt annenhver dag. Dette gjentas over en kortere eller lengre periode.

5:2-dietten, der du begrenser matinntaket til rundt 500 kalorier to dager i uka, men spiser som du vil de fem andre.

Tidsbegrenset spising går ut på å spise alle dagens måltider innenfor en begrenset periode av dagen, for eksempel seks eller åtte timer.

Kilde: forskning.no

Powered by Labrador CMS