Først kalte hun Gud for «gudinne». Så sa hun at nattverden er menneskeskapt. Da fikk kirken nok

«Det er mer sant for meg å tro på Gudinnen enn Gud», skrev presten Ellen Jakobsson på sosiale medier. Hun lanserte også en teori om at Jesu mor, Maria, skal ha dyrket et fellesskap med hedenske prestinner.

– Jeg tror vi har tapt noe ved å ekskludere det guddommelig feminine, sa Ellen Jakobsson til svenske Dagen i februar.

Da var hun blitt meldt inn for domkapittelet i Stockholm. Dette er organet som ser til at svenske prester oppfyller sine ordinasjonsløfter.

Prest på Netflix

Jacobsson er også kjent for sin deltakelse i realityserien Love is blind. I en av episodene vier hun et par som har blitt kjent gjennom Netflix-serien.

Når hun nå har mistet sine presterettigheter, er det ikke på grunn av sine gudinne-teorier og tanker om det åndelig feminine.

Det melder Kyrkans Tidning.

I samtaler med domkapittelet skal det ha kommet fram at hun har et syn på nattverden som ikke er forenlig med Svenska kyrkans lære. Ifølge Kyrkans Tidning skal hun ha uttalt at nattverden er et religiøst ritual kirken har laget, og at brødet og vinen skal «representere Jesu legeme og blod».

– Innstiftet av Kristus

Jacobssons syn strider mot Svenska kyrkans syn på nattverden, et av kirkens sakramenter, og domkapittelet mener hun derfor har sviktet sine ordinasjonsløfter.

– Hun har beskrevet nattverden som noe menneskeskapt, mens vi tror at den er innstiftet av Kristus, sier Stockholms biskop Andreas Holmberg til Kyrkans Tidning.

– Hun beskriver brødet og vinen som en representasjon av Kristus. Men bekjennelsen til vår evangelisk-lutherske kirke er at Kristus virkelig er til stede i og gjennom brødet og vinen, det vi kaller realpresens, framholder biskopen.

Ifølge avisen er det kun nattverdspørsmålet domkapittelet har prøvd, ikke hennes tanker om det guddommelig feminine.

– Absurd, sier presten – og anker

Selv kaller Jacobsson beslutningen absurd, og sier hun vil anke avgjørelsen.

– Det er svært bekymringsfullt at man fra domkapittelets side så lett kan avkrage noen som har vært prest i 14 år på grunn av hvordan man tolker et par formuleringer i den kommunikasjonen som er ført under en slik prosess. Jeg har ikke stilt spørsmål ved nattverden og opplever ikke at jeg har noe avvikende syn. Jeg har alltid fulgt Svenska Kyrkans ordning sier hun til svenske Dagen.

Avisen skrev nylig om en annen prest, som omtalte seg som «prestinne» og som likestilte Maria Magdalena med Jesus. Hun ble ikke avkraget, men domkapittelet ga henne en prøvetid på tre år. Presten valgte selv å avkrage seg og har fortalt til Dagen at hun også har meldt seg ut av Svenska Kyrkan.

Børre Knudsen

Det hører til sjeldenhetene at prester blir fratatt kappe og krage på grunn av læremessige forhold. Vårt Land meldte i fjor at 21 prester i Den norske kirke har mistet sine presterettigheter i Den norske kirke siden årtusenskiftet.

Flertallet av disse har gått over til andre kirkesamfunn eller har mistet sine fullmakter ved dom. Åtte av 21 saker har årsaker som kirken ikke vil gå nærmere inn på.

Den mest omtalte «avkragingen» i nyere norsk kirkehistorie fant sted da Børre Knudsen i 2001 mistet sine presterettigheter. Knudsen var i en årrekke mest kjent for sin kamp og sine aksjoner mot loven om selvbestemt abort.

Fire år tidligere hadde han latt seg ordinere til biskop i et fellesskap som først ble kjent under navnet Strandebarm prosti og som senere tok navnet Den norske kirke i eksil.

Knudsens nære medarbeider i abortkampen, Ludvig Nessa, ble fratatt sine presterettigheter allerede i 1991. Også flere andre prester fra abort- og kirkestriden på 80- og 90-tallet ble «avkraget» i det som den gang var en statskirke.

Felles for sakene var at de handlet om forholdet til kirkenes ordninger, ikke sentrale lærespørsmål.

Hognestad

Den store læresaken i nyere norsk kirkehistorie var knyttet til Helge Hognestad, som på en rekke punkter utfordret tradisjonell teologi. Blant annet avviste han læren om arvesynden og var inspirert av østlig mystikk.

Hognestad ble i 1978 utnevnt til kapellan i Høvik menighet i Bærum, til kraftig protest fra daværende Oslo-biskop. Uroen rundt ham fortsatte, og i 1984 trakk han seg fra sin stilling og sa fra seg sitt ordinasjonsløfte. Senere gikk han tilbake på en del av sine mest kontroversielle standpunkter, fikk tilbake «kappe og krage» og virket som prest i Hamar bispedømme til 2010.

Liturgi med «feminin gudevirkelighet»

I enda nyere tid er feministteologen Gyrid Gunnes en av dem som har utfordret tradisjonell teologi. Det ble imidlertid ingen læresak da hun i 2008 foretok en dåpshandling i Hamar domkirke, der barnet ble døpt til «Gud skaperen, Jesus Kristus frigjøreren og Den Hellig Ånd livgiverens» navn.

Gunnes forklarte at hun var blitt så provosert av Olav Fykse Tveit, som samme år hadde satt foten ned for såkalt kjønnsinkluderende språk i dåpsliturgien. Fykse Tveit var på dette tidspunkt generalsekretær i Kirkenes Verdensråd (KV).

– Som feministteolog var dette en provokasjon, og som reaksjon døpte jeg altså to barn med en alternativ liturgi på søndag. Liturgien skal speile den feminine gudevirkeligheten, sa hun etter den kontroversielle hendelsen.