Forstår at kristne studenter er redde for å støte: – Tendensen har vært der lenge

853 kristne studenter har svart på den siste undersøkelsen fra den kristne elev- og studentorganisasjonen Laget.

Fredag ble resultatene presentert på Studentforum i Trondheim.

Der går det blant annet fram at én av fire studenter lar være å snakke om tro for å unngå å bli assosiert med ekstreme holdninger. I 2019 svarte 13 prosent det samme.

– En negativ utvikling

– Dette må man kalle en negativ utvikling. Personlig er jeg opptatt av at man i størst mulig grad kan snakke om sine meninger, overbevisninger og tro, sier Danby Choi som blant annet har skrevet boka «Kanseller meg hvis du kan».

Subjekt-redaktøren mener at et samfunn der man ikke føler seg fri til å snakke om alt av tema, er et samfunn der mennesker ikke får blomstre.

– Det vil også være usunt for storsamfunnet, ettersom meningsbrytningen beveger oss fremover, sier han.

– Krenkelser bør finne sted

Han peker på at det har vært en tendens lenge at man gruer seg for å snakke om ting som kan støte andre.

– Det er kanskje ikke alt man skal si her i verden, og det er helt greit å bestemme seg for å ikke støte noen. Men ofte nok er det slik at krenkelser bør finne sted. Gjennom ytringer som svir, kan vi også lære noe.

Choi sier videre at om vi skal leve sammen, med ulike trosoppfatninger, så må vi tåle og tolerere hverandres ulikheter.

Han tror det kan komme svært mye godt ut av et åpent debattklima.

– Hvis noen finner den kristne tro støtende, så har de godt av å vite om det, slik at de kan komme med innvendinger. Man skal aldri være redd for slike overbevisninger, men forsøksvis møte dem. Det betyr ikke at man skal gå god for alt alle mener.

Konverteringsdebatten

Generalsekretær i Laget, Karl Johan Kjøde, tror at noe av forklaringen på at så mange kristne studenter er redde for å bli assosiert med ekstreme holdninger kan være konverteringsdebatten.

– Dataene til undersøkelsen ble innhentet da debatten gikk for fullt, opplyser han.

– Det etterlatte inntrykket som slike debatter gir, er gjerne knyttet til samliv og en såkalt «begrensende etikk». Det oppfattes av mange som ekstremt.

Kjøde sier videre at kristne, som tidligere ble anklaget for å være dobbeltmoralske, i dag blir sett på som umoralske fordi de lar en ytre religion styre moralen.

Dette blir for eksempel tydelig i Grill en kristen-debatter der synet på samliv, homofili og kjønn oppfattes som livsbegrensende.

– Så hjelper det heller ikke at det er valg i USA der kristne verdier blir belyst gjennom linsen av en amerikansk debatt, legger han til.

– Tøft å være kristen i Norge

Sverre Holm er professor ved Universitetet i Oslo og forfatter av boka «Den innbilte konflikten».

At én av fire studenter lar være å snakke om tro for å unngå å bli assosiert med ekstreme holdninger, får ham til å tenke på Matteus 10,16: «Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer.»

– Det har kanskje ikke vært så tøft å være kristen i Norge tidligere, men nå begynner det å bli det. Kanskje er det dette som er normaltilstanden, sier han med henvisning til Jesus, apostlene og de første kristne som alle møtte motstand.

Argumenter mot kristen tro

Han tror at kristne i dag må ruste seg for det og anbefaler å bruke tid til bibel og å sette seg inn i argumenter mot kristen tro.

– Vi var ikke så opptatt av apologetikk da jeg var student, men det tror jeg er nødvendig nå. Min anbefaling er derfor at man kommer sammen og trener seg på hverandre. Bruk gjerne spørsmålene fra «Grill en kristen». Gå gjennom dem og gi hverandre tilbakemeldinger.

Misforstått naturvitenskap

15 prosent av de spurte opplever at studenter ofte eller ganske ofte snakker nedsettende om religiøse personer. Realfagstudentene opplever det i langt mindre grad enn humaniorastudentene. Sistnevnte studerer innenfor humanistiske fag

«Noe av forskjellene mellom ulike fagområder kan skyldes hvor ofte de naturlig er i kontakt med temaer som omhandler religion», står det i undersøkelsen.

Sverre Holm, som arbeider med fysikk, tror det kan ligge en «misforstått naturvitenskap» bak tallene fra humaniora. Der opplever 52 prosent av studentene at foreleser ofte/ganske ofte/av og til snakker nedsettende om kristen tro.

– Burde mane til mer ydmykhet

– Innenfor humaniora tror man at naturvitenskapen har vist at det er usannsynlig med Gud. Men det er det ikke.

Han nevner konkret boka «Evolution - a very short introduction». Der står det at to store uløste problemer er opphavet til hvordan livet startet og menneskets bevissthet.

– Dette står i en sekulær biologibok og burde derfor mane til mer ydmykhet også i humaniora, sier han.

Et vennlig miljø

Holm er selv kristen og jobber i akademia, men opplever ikke det som en stor utfordring.

– Kanskje skyldes det at fysikkmiljøet er et av de mer vennlige miljøene og ikke kan forklare alle ting. Ingen kan med sikkerhet si hva Big Bang var, for å nevne et eksempel. Det gjenstår fortsatt en del mystiske spørsmål, sier han.