Første kirke i Norge som får solenergi
Strand kirke i Rogaland er den første i landet som skal bli selvforsynt med strøm.
Kirken ligger i Ryfylke, og får nå montert solcellepanel på taket. Den skal bli Norges første såkalte plusskirke, som produserer mer energi enn til eget bruk.
– Det er både spennende og kjekt at vi blir historiske, og at dette kommer i et område der energi står i sentrum med tanke på olje- og gassnæringen. Det er også fint at vi kan være litt i front når det gjelder fornybar energi, sier kirkeverge Trond Hjorteland til Dagen.
Les også om Norges nyeste kirke
220 solcellepaneler
Arbeidet er nå i gang med å legge på plass cirka 220 solcellepaneler på de sørlige takflatene til Strand kirke. Disse kommer fra Sveits, og vil erstatte den tidligere skiferen.
– Men er det nok sol i Ryfylke til at dette blir vellykket?
– Det er en forholdsvis solrik plass her i Strand. Solcellepanelene vil også ligge sørvendt på kirketaket, så det skal være godt egnet til å fange opp solenergi, svarer Hjorteland.
Planen er å sanke mellom 20.000 og 25.000 kWh solkraft i året gjennom det nye tiltaket. Dette er trolig nok til at gudshuset vil produsere mer strøm enn det forbruker.
Pilotprosjekt
Så langt han kjenner til, er det også planer om å installere solcellepanel på Sarpsborg kirke og Grimstad kirke.
Det er KA som har tatt initiativ til pilotprosjektet i Strand. Bakgrunnen er at Den norske kirke (Dnk) har ansvar for omkring 1.620 kirker på landsbasis, og rundt 1.000 av dem har en vernestatus, deriblant Strand kirke. Mange av kirkene krever mye midler til vedlikehold og ordinær drift, og energikostnadene er en stor utgiftspost.
Sparepotensial
Strand kirke har et gjennomsnittlig årsforbruk på omkring 90.000 kWh. KA mener det er mulig å redusere energiforbruket med 30-50 prosent gjennom å installere en sentral strømstyringsenhet.
Andre ENØK-tiltak som varmepumper, bedre isolasjon og nye vinduer på nordsiden er også med i pakken. Så skal kirken produsere egen strøm gjennom solenergi.
To fluer i én smekk
I tillegg til å installere solcellepanel, er taket på Strand kirke blitt utbedret for store råteskader.
– Dermed slår vi to fluer i én smekk. I stedet for å tilbakeføre skiferstein etter rehabiliteringen på det sørvendte taket, legges det solcellepanel, forteller Trond Hjorteland.
Prosjektet med solenergi har en prislapp på omkring 700.000 kroner, mens jobben med å utbedre taket blir på en halv million. Dessuten er det utført noen ENØK-tiltak, så den samlede kostnaden blir på 1,6 millioner kroner.
Strand kirkelige Fellesråd har ingen utgifter, for alt er finansiert med eksterne midler. (Se faktaboks).
Ansvar for miljøet
– Hvorfor er solcellepanel på norske kirker et godt alternativ i vår tid, Ringstad?
– Den norske kirke ønsker gjennom dette tiltaket å ta sin del av ansvaret for økning av det globale utslippet av klimagasser. Vår klimaanalyse for 2012 viser at 66 prosent av utslippene kommer fra kirkenes bygningsmasse. Dette er en svært høy andel, og vi ønsker å få ned strømforbruket.
Ringstad legger til at i dag ligger forbruket i gjennomsnitt på 236 kWh per kvadratmeter oppvarmet flate.
– Kirker som styres smart og profesjonelt, bruker under 100 kWh. Dette innebærer at mange kirker kan mer enn halvere sitt strømforbruk, sier Ringstad.
Han er overbevist om at vi i løpet av ti år får flere hundre kirker som produserer egen strøm, og til og med blir plusskirker.
Vanlig i Europa
Solenergirådgiver Stanislas Merlet hos Multiconsult opplyser at for Strand kirke er det enkelt sagt takstein som produserer strøm.
– Dette er blitt vanlig på flere kirkebygg blant annet i Tyskland, Frankrike og England. Vatikanstaten produserer 300.000 kWh solkraft i året, sier Merlet.
Multiconsult bistår med prosjektering av arbeidet som skal gjøres med Strand kirke, og norsk leverandør for solcellepanelene er Norsolar.
Bryllup og begravelser
Kirkeverge Trond Hjorteland forteller at Strand kirke planlegges delvis tatt ut av bruk fordi menigheten skal bygge ny kirke i Tau sentrum.
– Siden bruken av den gamle kirken bare skal omfatte bryllup og begravelser, er det menighetens mål å redusere årlige driftskostnader til et minimum. Vi satser på at solenergiprosjektet vil vise igjen på strømregningen, sier han.