Første norske alpinist som flaggbærer i OL
Aksel Lund Svindal er Norges flaggbærer under OL-åpningen i kveld. Det er i vinter-OLs 90-årige historie første gang en alpinist går i front for den norske troppen.
Å være nasjonens flaggbærer under åpningsseremonien i olympiske leker er utvilsomt det mest ærefulle oppdrag en idrettsutøver kan få i sin karriere.
Den vinterolympiske norske flaggbærerlisten er eksklusiv:18 mannlige og 2 kvinnelige idrettsutøvere har siden de første vinterolympiske vinterleker i Chamonix i 1924 fått æren av å bære det norske flagget under OL-åpningen, Aksel Lund Svindal blir i kveld den 21.utøveren som blir vist denne ære.
Annonse
Superalpinisten uttalte i en pressemelding onsdag da han fikk vite at han var valgt til norsk flaggbærer, at han ikke i det hele tatt hadde tenkt på å få denne oppgaven, så det kom som en stor overraskelse på ham.
Å få være med som flaggbærer er «helt konge», skrev han. «Det er få som får oppleve dette, og jeg vil helt sikkert alltid huske det med glede.»
«Uoffsiell» flaggbærer
Det er ett navn og én idrettsgren som skiller seg markert ut på listen over norske flaggbærere i vinter-OL: Ole Reistad og militært patruljeløp under de andre olympiske vinterlekene i St. Moritz i 1928.
Militært patruljeløp var ikke offisiell OL-øvelse, men oppvisningsøvelse. Reistad er trolig den eneste i OL-historien som har vært sitt lands flaggbærer uten å delta i en offisiell OL-konkurranse.
Når vi vet at den norske troppens innsats i patruljeløpet på lekenes første konkurransedag 12. februar 1928 skulle bli en av de største bragder i norsk skihistorie, må det sies å ha vært et særdeles lykkelig valg å la lederen for troppen, Ole Reistad, være Norges flaggbærer under åpningsseremonien selv om han var en «uoffisiell» OL-deltaker.
For det bidrar til å holde minnet om denne idrettsbragden levende at Reistads navn står på listen over norske vinterolympiske flaggbærere.
Samling i bånn!
Annonse
De sveitsiske arrangørene av vinterlekene i St. Moritz i 1928 prøvde å få det militære patruljeløpet anerkjent som egen OL-gren.
Forsøket var forståelig nok, for den sveitsiske troppen hadde vunnet løpet i OL i 1924 der det også hadde status som oppvisningsgren, og sveitserne var favoritter til å vinne løpet på hjemmebane.
Men forsøket mislyktes, patruljeløpet fikk, som fire år tidligere, bare status som demonstrasjonsøvelse.
Etter reglene skulle de fire som utgjorde det militære patruljelaget, bestå av en offiser, en underoffiser og to menige.
Flaggbærer Reistad var av rang premierløytnant og ble dermed leder for den norske kvartetten. Løperne skulle gå i fullt feltutstyr. På ryggen bar de karabin uten bajonett (troppslederen bar pistol) og oppakning på sju kilo.
Konkurransen i St. Moritz gikk over 30 km med en høydeforskjell på 1100 m. Starten gikk i 2108 meters høyde. Etter to brutale tindebestigninger på henholdsvis 2877 og 2850 m.o.h. stupte løypen rett ned i dalen mot målområdet, med et fall på 1000 meter!
Det var på denne utforkjøringen den sveitsiske troppen hadde tenkt å ta knekken på konkurrentene fra nord, Finland og Norge. Norge lå på 3. plass ved matstasjonen på toppunktet før denne siste brutalt bratte utforkjøringen, over seks minutter bak finnene som ledet foran Sveits.
Det var da Reistad, som kjente sine gutters utforegenskaper, ga karene sine den berømte ordren: «Samling i bånn, gutter!».
Annonse
Vill opphenting
Og samling i bunnen av bakken ble det, etter et vilt ritt der snøen kom i kulingkast og sikten var lik null. Reistad hadde opphevet lagformasjonen og latt den enkelte kjøre sitt eget løp for så å møtes senere, i bunnen av bakken.
Og mens konkurrentene bremset farten ved å ploge, satt de fire nordmennene sammenkrøket og lot det stå til. Det resulterte riktignok i flere rundkast nedover fjellsiden, men karene var raskt på beina og styrtet videre.
Ved samlingen i bånn etter å ha feid unna utforpartiet på 35 minutter, hadde den norske troppen i en av skihistoriens villeste opphentninger sust forbi de to lagene foran, og dro på det siste, flate partiet mot mål kraftig fra konkurrentene og vant det som omtales som tidenes hardeste skikonkurranse med over fire minutter foran Finland og Sveits.
Aldri i skiidrettens historie har en uoffisiell konkurranse blitt så legendarisk som det militære patruljeløpet under vinterlekene i St. Moritz!
DAGEN
