Forsvarer å feire nattverd via nett

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Den Evangelisk Lutherske Frikirke er blant dem som på sine nettsider har gitt råd om hvordan det kan være mulig å praktisere nattverd mens det er forbud mot ordinære kristne møter og gudstjenester.

– Da jeg innså at vi kanskje ikke kunne ta imot nattverd før til høsten, ble det nesten absurd og veldig trist for meg, sier Jan Magnus F. Lillebø.

Kjeks og druejuice

Lillebø er ungdomsleder i Misjonssalen i Oslo, som er NLMs største forsamling i hovestaden. På nlm.no er det lagt ut veiledning om hvordan nattverd kan feires i en familie eller også via en digital plattform som Facebook, Zoom eller Skype.

Siden de færreste har nattverdoblater liggende hjemme, anbefaler man å bruke gjærfri bakst eller salte kjeks som brød. Så anbefaler man å kjøpe alkoholfri vin eller bruke druejuice eller til nøds saft.

– Vi fant ingen tungtveiende teologiske grunner til at vi ikke kunne gjøre det slik som en kriseløsning. Samtidig er vi tydelige på at det er en kriseløsning, sier Lillebø.

– Har dere vært i kontakt med ledelsen i NLM om dette?

– Ja, det har vært dialog med hovedkontoret. Vi ville ikke gått ut med det uten, sier han.

Anbefaler å vente

Knut Alfsvåg, som er professor ved VID vitenskapelige høgskole og formann i For Bibel og Bekjennelse (FBB), ser ikke privat og eventuelt digital nattverd som en god idé.

Verken i Bibelen eller kirkehistorien finner han dekning for å «privatisere» nattverden.

– På tvers av kirkesamfunn har det stort sett vært enighet om at man feirer nattverden ledet av menighetens prest i menighetens forsamling. Har man av ulike grunner ikke kunnet gjøre dette, har man ventet til muligheten var der igjen, sier Alfsvåg.

Ikke nødnattverd

For medlemmer av Den norske kirke var det formelt forbudt å feire fri nattverd fram til norsk lov ble endret i 1913. Lavkirkelige organisasjoner som NLM og Indremisjonsforbundet har avvist at det er nødvendig at en ordinert prest forvalter nattverden.

Men Alfsvåg mener at det heller ikke i disse organisasjonene er hvem som helst som forvalter nattverd.

– Det er jo personer med tillit på bedehuset som har et lederansvar. Derfor er det jo vanligvis en slags embetsstruktur på plass her også, selv om en ikke bruker slike betegnelser, sier han.

– Men er det ikke i en nødssituasjon viktigere at det feires nattverd enn at det gjøres på en bestemt måte?

– Det som nokså entydig er det historiske svaret, er at det ikke er kirkelig presedens for å snakke om nødnattverd. Nøddåp kan gjøres av hvem som helst når nøden er der. Men i kirkelige unntakstider får vi klare oss med Ordet og dåpen, sier Alfsvåg.

– Hva mener du er problemet med en privatisering av nattverden?

– Da får man ulike satelitter rundt omkring uten en enhetlig samling. Det er ikke slik nattverdsmåltidet er tenkt, sier Alfsvåg.

Samtidig understreker han at innvendingen ikke dreier seg om nattverdens gyldighet, men at den tas ut av sin rette sammenheng.

– Ren gnostisisme

Teolog Dag Øivind Vincent Østereng vokste opp i NLM, men konverterte etter mange års prestetjeneste i Den norske kirke til Den romersk-katolske kirke.

Han reagerer sterkt på fenomenet digital nattverd og mener det er grunn til dette uavhengig av hvilket kirkesamfunn man tilhører.

– Digital nattverd kommer i dyp konflikt med hva sakramentet er, nemlig fellesskap som forutsetter både prest og det ene brød, likesom menigheten er én kropp. Kommunion kan bare skje fysisk. Spiritualisering av dette er ren gnostisisme, sier Østereng, som i dag arbeider ved NLA Høgskolen i Oslo.

Personlig gudsliv

Gnostisisme er et samlebegrep for retninger som har et skarpt skille mellom det åndelige og det materielle og ser det åndelige er godt og det materielle som dårlig. Konflikter om gnostiske impulser på kristen tro har kommet og gått gjennom hele kirkehistorien.

– Digital åndelighet skiller seg ikke ut fra annen åndelighet som er formidlet gjennom et medium. Å se og høre en tale, gudstjeneste via en skjerm, kan sammenlignes med det å lese et menighetsblad, sier Østereng.

Det mener han er bra i det personlige gudslivet, men han avviser at det er menighetsliv.

– Det er i forsamlingen, menigheten, at sakramentene har sin plass. Dette kan ikke brytes opp digitalt, sier han.

– Få motforestillinger

Jan Magnus F. Lillebø påpeker at NLM ikke har vært opptatt av embetsteologi.

– For oss ble det viktigere at mennesker skulle kunne ta imot nattverden enn at en prest eller pastor skulle forvalte den.

– Ser du noen teologiske utfordringer med å gjøre det slik?

– I prinsippet er jeg enig med Alfsvåg i at det ideelle er å feire nattverden når forsamlingen kan komme sammen og blir forrettet av en som har et slikt ansvar i menigheten, men nå valgte vi å gjøre noe annet i en situasjon som ingen av oss har vært borti tidligere.

– Har dere møtt motforestillinger internt?

– Nei, det har vært svært få.

Ordnede former

– Frikirken har en tydelig ordning for nattverdfeiring, og det er de ordinerte som har forvalteransvaret. Det er likevel opp til det enkelte eldsteråd å la ledere for husgrupper, huskirker og andre mindre fellesskap forrette nattverd. Det er i dag blitt normalordningen, og praktiseres slik i flere av våre menigheter, skriver Skullerud i en epost.

– Nattverd skal feires i ordnede­ former, med en liturgi som ­formidler sunn luthersk teologi, legger han til.

Forskjell på dåp og nattverd i en nødssituasjon

Gudstjeneste- og andaktslivet i koronatiden