Forsvarer Bill Johnsons kristologi

Arne Helge Tei­gen, du skri­ver i Dagen den 02.01.2013 at det er tid for opp­gjør med Bill John­sons teo­lo­gi. Det synes som at du ikke bare kom­mer med kri­tis­ke inn­ven­din­ger mot Bill John­son, men også imøte­går gans­ke klas­sis­ke for­mer for det som kal­les ke­nose­lære. En av dem som stod for en gans­ke ra­di­kal ke­nose­for­stå­el­se var, som kjent, Ole Hal­les­by, reg­net som en av de store ånds­høv­din­ger i Norge. Jeg ser at du i en ar­tik­kel drøf­ter Hal­les­bys ke­nose­lære, og for­sva­rer ham mot an­kla­ger om aria­nis­me (som i dag læres av Je­ho­vas vit­ner). Kan det ikke ten­kes at Bill John­son for­tje­ner et lig­nen­de for­svar når det gjel­der på­stan­der om vrang­lære?

Ke­nose­spørs­må­let

Ordet «ke­no­se» kom­mer fra det gres­ke ordet «ke­no­sis», som betyr «ut­tøm­mel­se». Det bru­kes i verbform i Filip 2,7: Kris­tus «ut­tøm­te seg selv idet han tok en tje­ners skik­kel­se på seg, da han kom i men­nes­kers lik­nel­se.»

Det har vært en om­fat­ten­de teo­lo­gisk de­batt om hvor­dan denne ut­tøm­mel­sen skal for­stås. I hvil­ken grad hadde Jesus sine gud­dom­me­li­ge her­lig­hets­egen­ska­per som all­makt, all­vi­ten­het og alle­steds­nær­vær som in­kar­nert?

På 1600-tal­let frem­met lu­thers­ke teo­lo­ger i Tübin­gen og Gies­sen to ulike syn på dette spørs­må­let. Tübin­gen-sko­len hev­det at Jesus som in­kar­nert hadde sine gud­dom­me­li­ge her­lig­hets­egen­ska­per, men skjul­te dem (kryp­sis - skjult til­ste­de). Gies­sen-sko­len mente at Jesus som in­kar­nert avsto fra å bruke disse egen­ska­pe­ne (ke­no­sis).

Fullt ut Gud og men­nes­ke

Alis­ter Mc­Gra­th sier om denne de­bat­ten: «...begge ret­nin­ge­ne var enige om at Kris­tus var i be­sit­tel­se av de sen­tra­le gud­dom­me­li­ge egen­ska­pe­ne - som all­mek­tig­het og alle­steds­nær­vær - under pe­rio­den som in­kar­nert. De­bat­ten gjaldt spørs­må­let om deres bruk: ble de brukt i det skjul­te, eller ikke i det hele tatt?» (Chris­ti­an Theo­lo­gy: An In­tro­duc­tion, Wiley-Black­well, 2011, s. 293).

På 1800-tal­let lan­ser­te G. Tho­ma­si­us en mer ra­di­kal ke­nose­lære. Han mente at Kris­tus ved in­kar­na­sjo­nen, iføl­ge Filip 2,7, avla sine gud­dom­me­li­ge her­lig­hets­egen­ska­per, som all­makt, all­vi­ten­het og så vi­de­re. Sam­ti­dig var han fullt ut Gud og men­nes­ke. Ole Hal­les­by ut­vik­let en ke­nose­lære gans­ke lik den Tho­ma­si­us stod for. Som in­kar­nert er Jesus ver­ken all­mek­tig eller all­vi­ten­de, mente Hal­les­by.

Selv vil jeg si at vi bør drøf­te disse spørs­må­le­ne med for­sik­tig­het og yd­myk­het. Det drei­er seg om et om­rå­de hvor vi er gitt lite inn­sikt. Både teo­lo­ge­ne i Tübin­gen og Gies­sen, li­ke­som Tho­ma­si­us og Hal­les­by fast­holdt sann­he­ten om in­kar­na­sjo­nen: Kris­tus er både sann Gud og sant men­nes­ke. Det samme gjør Bill John­son. Ut­tryk­ket «funk­sjo­nell ke­nose­lære» som du nev­ner, Tei­gen, er et dek­ken­de ut­trykk når det gjel­der ham, er mitt inn­trykk.

Ka­ris­ma­tisk kris­to­lo­gi

I store deler av den ka­ris­ma­tis­ke be­ve­gel­se er det ut­vik­let det vi kan kalle en ka­ris­ma­tisk kris­to­lo­gi (lære om Kris­tus). Li­ke­som Jesus er vårt etis­ke for­bil­de, er han vårt ka­ris­ma­tis­ke for­bil­de. Som Jesus ble ut­rus­tet med Ånden, skal vi ut­rus­tes med Ånden. For ek­sem­pel peker den be­tyd­nings­ful­le pinse­teo­lo­gen Roger Stron­stad på dette i sin bok «The Cha­ris­ma­tic Theo­lo­gy of St. Luke» (Pe­abody, 1984). Li­ke­som Den Hel­li­ge Ånd kom over Jesus ved dåpen (Luk 3,22; 4,1), kom Den Hel­li­ge Ånd over di­sip­le­ne på pinse­dag, og ut­rus­tet dem se­ne­re sta­dig på ny (Apg 1,5; 2,4; 4,31). Stron­stad bru­ker blant annet ut­tryk­ket «Den ka­ris­ma­tis­ke Kris­tus» for å peke på dette for­hol­det.

Det be­to­nes sta­dig i evan­ge­lie­ne at Jesus vir­ket ved Den Hel­li­ge Ånd. Han ble av Ånden ført om­kring i ør­ke­nen, og vend­te i Ån­dens kraft til­ba­ke (Matt 4,1; Luk 4,1 og 14). I Luk 5,17 leser vi: «Og Her­rens kraft var hos ham til å hel­bre­de». Jesus sier selv at det er ved Guds Ånd han dri­ver de onde ån­de­ne ut (Matt 12,28). Det er na­tur­lig å for­stå Guds Ånd her som sy­no­nymt med Den Hel­li­ge Ånd. Jesus sier: «Den som tror på meg, han skal gjøre de gjer­nin­ger jeg gjørЃc» (Joh 14,12). Slik blir Jesus et ka­ris­ma­tisk for­bil­de for oss.

«Det han ser Fa­de­ren gjøre»

Det fal­ler na­tur­lig å knyt­te en slik ka­ris­ma­tisk kris­to­lo­gi til en eller annen form for ke­nose­lære. Det be­hø­ver ikke å være Tho­ma­si­us... eller Hal­les­bys ke­nose­for­stå­el­se. Man kan godt si at Jesus som in­kar­nert hadde sine gud­dom­me­li­ge her­lig­hets­egen­ska­per, men lot være å bruke dem - og vir­ket ved Ånden. Dette er i tråd med hva Jesus sier om for­hol­det til Fa­de­ren: «Søn­nen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Fa­de­ren gjøre» (Joh 5,19).

Skrif­ten for­tel­ler ikke om at Jesus ut­før­te noen un­der­gjer­nin­ger før Ånden kom over ham ved dåpen, og han be­gyn­te sin of­fent­li­ge tje­nes­te.

Det be­hø­ver ikke bety at han ikke kunne ha gjort det. Men iføl­ge Guds frel­ses­plan skul­le det skje på den måten. Til­sva­ren­de får vi inn­trykk av at det nett­opp var ved Ån­dens ut­rust­ning at Jesus vir­ket, at han gjor­de seg av­hen­gig av Ånden, li­ke­som av Fa­de­ren.

Den tre­eni­ge Gud

Dette un­der­stre­ker igjen en annen sann­het, nem­lig at Gud er tre­enig. Det er den tre­eni­ge Gud som vir­ker gjen­nom Jesus. Der­for ser jeg ingen mot­set­ning mel­lom be­to­nin­gen av at Jesus vir­ket ved Ånden og Luk 8,28-39 hvor det sies at den de­mon­be­frid­de skal for­tel­le hva Gud har gjort for ham. Er ikke Den Hel­li­ge Ånd også gud­dom­me­lig? Luk 8,39 un­der­stre­ker vel nett­opp at det er den tre­eni­ge Gud som har vært i virk­som­het.

Jesus sier at vi skal gjøre de samme gjer­nin­ger som ham, ja stør­re gjer­nin­ger (Joh 14,12). Når det gjel­der dette, bru­ker jeg spøke­fullt å si at jeg fore­lø­pig har mer enn nok med å gjøre det Jesus gjor­de. Jeg tror ingen av oss noen­sin­ne kom­mer dit. Men vi skal få ha Jesus som for­bil­de på det ka­ris­ma­tis­ke om­rå­det, li­ke­som når det gjel­der å leve i kjær­lig­het. Vi skal få be­ve­ge oss mer og mer i ret­ning av å gjøre de gjer­nin­ger han gjor­de. Punk­t­u­elt kan det være at noen vil gjøre stør­re gjer­nin­ger enn Jesus, slik han selv sa. Om det Elias fikk være red­skap til på Kar­mel, er et ek­sem­pel på en stør­re gjer­ning, vet jeg ikke. Den var i hvert fall an­ner­le­des.

Vi kan tenke ulikt om ke­nose­spørs­må­let. Men vi burde kunne enes om å ha Jesus som vårt ka­ris­ma­tis­ke for­bil­de, li­ke­som vårt etis­ke for­bil­de. Her har Bill John­son bi­dratt på en meget po­si­tiv måte vil jeg si, uten der­med å slut­te meg til alt han sier.

Tid for oppgjør med Bill JohnsonArne Helge Teigen