Forsvarer Jehovas vitner i retten: – Kan minne om forfølgelse

Dagen er til stede når Jehovas vitner denne uken møter Barne- og familiedepartementet til en muntlig forhandling i Oslo tingrett.

Der skal det avgjøres om Jehovas vitner fortsatt får være registrert som trossamfunn inntil deres status som trossamfunn skal endelig avgjøres i rettsapparatet senere i år.

Jehovas vitner møter i retten denne uken – ber staten om forlenget nåde

Den såkalte midlertidige forføyningen, som ble innvilget i desember i fjor, gir Jehovas vitner anledning til å blant annet utføre vielser også i 2023. Det er denne staten nå har klaget inn.

Mener staten bidrar til stigmatisering

Onsdag hadde et titalls medlemmer av Jehovas vitner møtt opp i rettssalen i Oslo tingrett for å vise sin støtte til trossamfunnet.

Advokat Anders Stray Ryssdal representerer Jehovas vitner. I sin innledning pekte han på at trossamfunnet opplever forfølgelse og stigmatisering verden over.

Nå mener han at staten bidrar til ytterligere stigmatisering.

– Jehovas vitner er det eneste trossamfunnet som er fratatt sin status på grunn statens vurdering av tro og praksis. Ingen andre har fått boktilsyn med sin teologi slik som Jehovas vitner er utsatt for, sa Ryssdal i rettssalen.

Barne- og familiedepartementet mener at Jehovas Vitners eksklusjonspraksis strider mot lovens krav om fri inn- og utmelding av medlemmer.

– Følelsesmessig tungt

Advokaten mener tap av registrering vil innebære en krenkelse av trossamfunnets rettigheter.

– Vi er en i en situasjon som kan minne om en forfølgelse. Ikke i aktiv forstand, men i den forstand at alle andre trossamfunn er godtatt, unntatt dem. Det er følelsesmessig tungt for dem som er rammet, som i dette tilfellet er samtlige av Jehovas Vitners 12.000 medlemmer i Norge, sa Ryssdal i rettssalen.

Ut mot norske myndigheter: – Vi kommer garantert ikke til å endre praksis

I pausen forklarer han ytterligere overfor Dagen.

– Mener du at staten bidrar til å gjøre Jehovas vitner til en ytterligere marginalisert gruppe?

– Ja, det er effekten gjennom å nekte dem registrering og tilskudd, sier Ryssdal til Dagen.

Forsvarer eksklusjonspraksisen

I innlegget argumenterte han med at Jehovas Vitners eksklusjonspraksis kun innebærer en religiøs utestengelse, og ikke en utestengelse fra samfunnet for øvrig.

En religiøs utestengelse mener han skal vernes av religionsfriheten.

– Mener du at Jehovas vitner sanksjonerer personer som velger å forlate trossamfunnet?

– Ikke som trossamfunn. Jehovas vitner har omsorg for de som er medlemmer, og også de som er stengt ute. Utestengelsen kan skyldes langvarig brudd på religiøse læresetninger, eller at folk velger selv å gå ut. I begge tilfellene har Jehovas vitner et ønske om å bringe dem tilbake igjen.

Ble kastet ut hjemmefra som 16-åring fordi hun nektet å gå på møter i Rikets sal

– En sosial virkning

Ryssdal mener spørsmål om eksklusjon er et individuelt spørsmål for medlemmene.

– Etter Jehovas Vitners lære, så er det et personlig valg. Men det er ikke bare noe som skjer i Jehovas vitner. Det skjer i nesten alle organiserte samfunn, og i veldig mange trossamfunn.

– I hvilke andre trossamfunn i Norge har man denne praksisen?

– Om det er en praksis, vet jeg ikke. Det jeg har pekt på i retten er at dette er en sosial virkning. Når noen forlater et fellesskap, så har man ikke samme kontakten med dem som tilhører fellesskapet som man hadde da man var en del av fellesskapet.

Tror saken kan skape usikkerhet for andre

Han mener saken er prinsipielt viktig av hensyn til trosfriheten.

– Tror du utfallet av saken vil kunne ha betydning for andre trossamfunn enn Jehovas vitner?

– Jeg er redd for at det kan skape usikkerhet også hos andre trossamfunn, fordi det vil innebære at staten leser seg opp på forskjellige trossamfunns teologi og setter seg til dommer over om dette er noe de godtar eller ikke, sier Ryssdal.

Staten viser til Jehovas Vitners egen bok

Barne- og familiedepartementet mener på sin side at Jehovas Vitners eksklusjonspraksis er grundig dokumentert, og viser til en bok som Jehovas vitner selv har publisert.

Der beskrives det i detalj hvordan medlemmer som synder og ikke angrer bør ekskluderes.

«Bibelen sier rett ut at hvis dette skjer, skal vi 'slutte med å omgås' ham», heter det i boken «Bli i Guds kjærlighet», som gis ut av det styrende råd i trossamfunnet.

Overrasket over motparten

I retten la staten fram flere eksempler på personer som enten har blitt ekskludert, eller som velger å forbli i trossamfunnet av frykt for å miste kontakt med familie og venner.

Lever dobbeltliv i Jehovas vitner – våger ikke å melde seg ut i frykt for å miste kontakten med familien

– Jeg synes det er overraskende at motparten mener det ikke er grundig dokumentert at eksklusjonen innebærer negativ sosial kontroll, sier regjeringsadvokat Kristin Hallsjø Aarvik i sin innledning onsdag.

De mener at det er skjerpende at praksisen også gjelder for døpte barn.

Mener det ikke er grunnlag for utsettelse

Aarvik mener også at ulempen ved at nye ektepar må inngå en borgerlig vielse i tillegg til en seremoni i menigheten, ikke er tilstrekkelig grunnlag til å utsette vedtaket om å avskilte Jehovas vitner som trossamfunn.

For å innvilge en midlertidig forføyning krever loven at vedtaket gir vesentlig skade eller ulempe.

– Terskelen for vesentlig skade må ligge høyere, sier Aarvik i retten.

Den muntlige forhandlingen i Oslo tingrett avsluttes torsdag.