Forsvarsekspert: – Jeg tror at Iran forstår at de er militært svært underlegne
En regional storkrig vil få massive konsekvenser for stabiliteten til presteregimet i Iran, sier Tormod Heier, professor i militærstrategi og operasjoner i Forsvaret.
Publisert
Sist oppdatert
I Midtøsten er det fare for en fullskala regional krig.
Bakgrunnen er at Iran og Hizbollah har sagt at de skal svare militært på drapet på Hamas' politiske leder, Ismail Haniyeh, i Teheran og Hizbollahs militære leder Fuad Shukr i Beirut.
Annonse
En talsmann for Irans regjering sier landet «ikke ønsker opptrapping i Midtøsten, men er nødt til å straffe Israel».
Nyhetsnettstedet Axios har sitert kilder som sier USA tror Iran kan gjennomføre et angrep på Israel i løpet av mandagen.
– Iranske myndigheter i krysspress
Dagen har spurt Tormod Heier, professor i militærstrategi og operasjoner i Forsvaret, hva budskapet fra Iran betyr.
Han sier at de iranske myndighetene står overfor et veldig sterkt krysspress: På den ene siden skal de ikke fremstå som svake og ettergivende overfor det israelske angrepet, fordi det vil være veldig ydmykende og kan bidra til å delegitimere eller svekke det iranske regimes innflytelse internt i det politiske landskapet og i samfunnet.
Heier forklarer at det samtidig kan bidra til å delegitimere og svekke innflytelsen overfor alle de sjiamuslimske militsene som opererer i Irak, Syria, Jemen og ikke minst Hizbollah.
– Hvis Iran ikke svarer på en kraftfull måte som tilsvarer ydmykelsen de ble utsatt for fra Israel, så vil Iran fremstå som mindre troverdige i rollen som regional stormakt.
– Risikerer å bli destabilisert
Annonse
På den andre siden i dette krysspresset så risikerer hele landet å bli trukket inn i en krig med Israel og USA dersom Iran bestemmer seg for å svare på en kraftfull måte mot Israel, sier han.
– Dette vil påføre Iran store kostnader fordi landet risikerer å bli destabilisert og kan bli mer sårbart for en eventuell vestligstøttet regimeendring. Men det vil også innebære at Irans allierte i Hizbollah, Syria og Irak vil bli trukket inn i en krig hvor de mest sannsynlig vil komme tapende ut. Det er ikke i Irans interesse, slår han fast.
Heier omtaler situasjonen som uforutsigbar.
Han tror Iran fikk seg en øyeåpner da de oppdaget at så få av dronerakettene de sendte mot Israel i vår nådde sine mål.
Iran angrep Israel 13. april. Da sendte landet nær 350 droner og raketter mot Israel. Angrepet var svar på et mistenkt israelsk angrep på Irans ambassadeområde i Syrias hovedstad Damaskus.
– Jeg tror at Iran forstår at de er militært svært underlegne og ikke har en sterk interesse av å svare altfor kraftfullt.
– Veldig moderat gjengjeldelse
Heier, som har 32 år bak seg som offiser i Forsvaret, hvorav 15 som oberstløytnant i Hæren, tror samtidig at Iran tolket den israelske gjengjeldelsen i vår som «veldig moderat».
Annonse
– Sett med iranske øyne kan det bety at Israel heller ikke er veldig interessert i å gå til fullskalakrig med Iran, og at Iran kan tillate seg mer mot Israel fordi de vil kunne forvente en nokså moderat gjengjeldelse, resonnerer Heier.
Sterkt interessefellesskap
Han forklarer at partene, som er bundet sammen i et sterkt interessefellesskap, tolker hverandres handlinger, og legger bånd på seg i måten de vil gjengjelde på.
– Dette er internasjonal krisehåndtering i praksis og betyr at diplomatene i Iran jobber nå på høygir og mest sannsynlig møter amerikanske og israelske diplomater.
– Hva betyr det når talsmannen for Irans utenriksdepartement sier at straffen skal hindre mer ustabilitet?
– Det er en straff som på den ene siden viser at Iran ikke vil la seg pille på nesen av Israel, for ikke å miste troverdighet som regional stormakt i Midtøsten, men samtidig en straff som israelerne kan akseptere uten å eskalere med en ny og mer kraftfull gjengjeldelse. En regional storkrig vil ikke minst få massive konsekvenser for stabiliteten til presteregimet i Iran.
Angrep på mandag?
USA har varslet G7s utenriksministre om at et angrep mot Israel fra Iran og Hizbollah kan skje innen 24 timer, ifølge nyhetsnettstedet Axios' kilder.
Annonse
Det var USAs utenriksminister Antony Blinken som kom med advarselen i et møte med G7s utenriksministre søndag, uttaler tre kilder med kjennskap til saken overfor Axios.
Et angrep kan dermed skje allerede mandag, ifølge opplysningene fra Axios' kilder. Blinken innkalte til det digitale møtet for å koordinere USAs ståsted med nære allierte og å prøve å bygge opp diplomatisk press mot Iran og Hizbollah for å minimere en eventuell gjengjeldelse fra dem så mye som mulig.
Møte i beredskapsrommet
Ifølge Axios' kilder understreket Blinken på møtet at USA mener Iran og Hizbollah begge kommer til å gjennomføre truslene.
I nyhetsmeldinger står det at Joe Biden skal lede et møte om USAs nasjonale sikkerhetsråd for å diskutere utviklingen i Midtøsten. Det står også at møtet skal holdes i det såkalte beredskapsrommet, et spesialbygget møterom som ligger i Det hvite hus.
Det var blant annet i dette rommet at tidligere president Barack Obama fulgte den 40 minutter lange amerikanske aksjonen mot Osama bin Laden i Pakistan i samtid.
– Understreker alvoret
– Hvilken betydning har faktaopplysningen om beredskapsrommet?
Annonse
– Den opplysningen er ment å skulle understreke alvoret i situasjonen for å kommunisere et budskap til Iran og til verden for øvrig om at USA vil stå last og brast med Israel dersom krisen skulle eskalere og bli en krig, svarer Heier.
USA som avskrekkende aktør
Han forklarer videre at budskapet kommuniserer at USA ikke vil sitte med hendene i fanget.
– Den underbygger dermed troverdigheten som USA har i å fremstå som en avskrekkende militær aktør i Midtøsten. Samtidig sender det ut et budskap til Iran om at en altfor kraftig gjennomførelse vil kunne få store konsekvenser.
