Fortalte Kirkemøtet om aftenbønnen
Statsråd Kjell Ingolf Ropstad fortalte kirkemøtet om aftenbønnen han ber med datteren - og aftenbønnen som en arv som går i generasjoner.
Da barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kom til Trondheim på Kirkemøtet onsdag, var han den første statsråden med ansvar for kirkesaker som ikke selv er medlem av Den norske kirke.
Han deltok først på gudstjeneste i Nidarosdomen, hvor han var tidlig ute og tok seg god tid til å snakke med delegater og toppledere i kirken.
Etter gudstjenesten gikk delegatene i flokk og følge gjennom Trondheim sentrum til hotellet hvor kirkemøtet blir avholdt.
– En hjørnestein
Der lyttet Ropstad først til preses Helga Haugland Byfuglien og kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaums taler, før han selv ble introdusert som «kirkeminister».
– Den kristne kulturarven er en hjørnestein i samfunnet vårt, sa Ropstad og viste til at en rekke forhold man tar som en selvfølge har fundament i verdiene kirka har formidlet: sykepleie, likestilling, sykehus, arbeidernes rettigheter og diakoni.
– Så takker vi Jesus
Så ble han mer personlig og fortalte hvordan han kvelden før hadde bedt aftenbønn sammen med datteren.
– Vi legger oss ved siden av henne og synger noen godnatt-sanger, og så takker vi Jesus for dagen og for de hun kommer på. Det er alt i fra Thomastoget, Brannmann Sam til tante Anne og favorittkusinene, fortalte Ropstad.
Så dro han linjene videre til at hans foreldre hadde bedt aftenbønn med ham og alle de hundretusener som ber.
– I går tenkte jeg på arven som går videre. Og betydningen det har å kunne takke Gud for hvor fantastisk godt vi har det i Norge eller hvor godt det er å be om hjelp når det røyner på. En stille bønn når det butter ekstra imot og du kjenner på håpløsheten er stor. Eller et fellesskap med andre troende der vi kan dele liv – både gleder og sorger.
Han løftet frem kirken som et pusterom for barn og unge som lever i et samfunn med høye krav om prestasjoner.
Stortingsmelding før sommeren
Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har lenge ventet på en stortingsmelding om tros- og livssyn. Ropstad røpte lite om innholdet, men lovet én ting: De kommer «til sommeren».
– Vi foreslår en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn, med et eget kapittel om Den norske kirke.
Vil helst ha kirkefondet i kirken
Et av de uavklarte punktene er hva som skjer med Opplysningsvesenets Fond, et kirkelig fond som eier store verdier i eiendommer.
Ropstad gjorde noe så uvanlig som statsråd å si hva han fortrinnsvis ønsker:
– Jeg vet at mange her i salen mener det er gode argumenterer for at fondet er, og bør være, kirkas eiendom. Det er også mitt utgangspunkt er at verdiene i fondet tilhører kirken og skal komme kirken til gode, sa han.
Så advarte han mot at man med en slik løsning ville risikere at det blir stilt spørsmål ved om det offentlige fortsatt skal bruke milliarder på kirken.
– Jeg kan ikke forskuttere hvilken modell vi lander på. Men det jeg kan si, er at jeg ønsker ro og stabilitet for finansieringsordningen av Den norske kirke, sa Ropstad.
– Det viktigste kirkemøtet
Han ønsket delegatene lykke til med kirkemøtet, men minnet om at det viktigste kirkemøtet ikke finner sted i en konferansesal på et hotell i Trondheim.
– Det viktigste kirkemøtet er likevel det møtet som skjer mellom folk og kirke i hverdagen. Slik har det vært og slik vil det forbli. Til stor betydning for enkeltmenneske og for samfunnet, sa Ropstad.