Forteller bibelhistorier i handle-rushet

Lenger nede i gata stiller Vågsbygd Soul Children opp. Både de, Bruce Kuhn på trekassa og flere er en del av bibelfortellerfestivalen «Sett. Hørt. Fortalt.» Fortellerfestivalen er et samarbeid mellom Bibelselskapet, Agder og Telemark bispedømme og forskjellige menigheter og organisasjoner i Kristiansand, og ble arrangert helga 25.–27. mai.

På pub og i kirke

Fortellerfestivalen bruker både nattklubb og kirke som arena for å nå ut med bibelfortellingene. Lørdag formiddag er de på gateplan og konkurrerer med politiske parti, reiselivsnæring og andre aktører om de handlendes oppmerksomhet.

– Hvorfor fortellerfestival?

– Bibelfortellingene tilhører vår kulturskatt, eller rettere: de er grunnfortellingene våre. Det handler om identitet, å forstå hvem vi er. Og de er mangfoldige nok til å speile våre liv i dem. Fortellerfestivalen er ment som et overskudd av bibelfortelling, at folk rett og slett skal oppleve hvor fint det er å bli fortalt for, og det gjelder både barn og voksne, sier Anne Kristin Aasmundtveit, faglig leder for festivalen, til daglig ansatt i Bibelselskapet.

Hun håper Kristiansands befolkning merker at Bibelen blir promotert i Kristiansand fredag til søndag. Festivalens hovedforestilling skjer på nattklubben Kick søndag kveld.

– Svein Tindberg har spesialprodusert en forestilling som heter «Hjelp meg i mi vantru». Det er en blanding av stand up-humor og bibeltekst, myldrende fantasi og personlige fortellinger. De fleste husker nok at Svein Tindberg fylte landets teatersaler med framføring av Markusevangeliet. Nå er han her.

Bruce Kuhn, som forteller bibelfortellinger uten manus, er bosatt i Nederland, men kommer opprinnelig fra Canada. Han har nettopp avsluttet et kurs i Kristiansand som heter «Word by Heart». Den tidligere Broadway-skuespilleren bruker tiden sin til å kurse andre i å lære bibeltekster utenat.

– Jeg prøver å fremføre fortellingene slik jeg tror øyenvitnene ville fortalt dem. Dette berører mennesker på en spesiell måte, og vi får mange gode tilbakemeldinger, sier han.

Aasmundtveit har også tro på den rene fortellingen.

– Mange oppdager at det å høre en fortelling uten powerpoint eller annet stæsj, er nydelig. At den enkle, nakne fortellingen når langt inn i sjelen dersom fortelleren klarer å skape bilder i dem som lytter. Det er nesten så det blir en lettelse, noe som går sakte i en verden som ellers svirrer rundt i høyt tempo. Barn elsker det, voksne blir overrasket over hvor godt de faktisk liker det, sier hun og presiserer at dette ikke gjelder bibelfortellingene spesielt, men all muntlig fortellerkunst.

– Vi bruker fortellerkunsten på Bibelen, og det er jo slik disse ­fortellingene er blitt formidlet gjennom årtusen.

– Vi må få Bibelen tilbake i kirkerommet

Oversatte gamle tekster med kristne termer

Ei spesiell bibelhistorie

Nytt bibel-museum i USA

Forbilder med kors og kyse