Fortier Holocaust i Polen
I Polen snakker og skriver man om Holocaust med to tunger. Norske forskere ønsker å forstå hvordan utviklingen av Europa har påvirket kommunikasjonen av jødeutryddelsen under 2. verdenskrig.
I dag, 18. juni, lanseres en ny bok om hvordan historien om Holocaust har blitt fortalt i etterkrigstidens Europa.
- Holocaust beskrives for eksempel med to helt motsatte perspektiv i Polen: et jødisk og et polsk. Et annet eksempel er den israelske fredsbevegelsen, som forstår betydningen av Holocaust på en annen måte enn israelske myndigheter, sier NOVA-forsker Marie Louise Seeberg, en av de tre norske redaktørene av boka.
Annonse
Måten minnene om holocaust fremstilles på har endret seg i de snart 70 årene siden 2. verdenskrig.
Kulturelle og politiske omveltninger har brutt fortielsen man spesielt i Øst-Europa kunne finne mye av. Det er ikke bare nasjonale myndigheter som har blitt utfordret, men også hemmeligholdelsen av private minner, enten i jødiske familier eller i familier som stammer fra SS-offiserer.
Boken retter søkelyset mot hva som skjer når taushet brytes, og ulike versjoner og forståelser av minner kommer fram.
Polske forfattere
Seniorforsker Seeberg vier et helt kapittel til hvordan holocaust har blitt fremstilt av polske intellektuelle siden 1980 og frem til i dag.
- Tittelen til et av kapitlene forteller oss at historien om gasskamrene fortelles med to tunger i Polen, hva menes med det?
- Kapittelet beskriver polsk mentalitet i møte med konstruksjonen av en «annen», som er jøden. Polske jøder og polske ikke-jøder kan se ut til å stå på hver sin side av en avgrunn mellom to måter å tenke på om Holocaust.
Seeberg forteller engasjert og er som minoritetsforsker tydelig interessert i hvordan utsatte gruppers historier blir fortalt.
Annonse
Forfatteren av kapittelet, Dorota Glowacka antyder at polakkenes egne lidelser fører til en forglemmelse og fortielse av jødenes holocaust.
- Jeg har ikke forsket på om holocaust generelt blir fortalt annerledes i Øst-Europa enn i Vest-Europa. Man måtte forholde seg til Sovjetunionen som vant krigen og har fortalt krigen på en helt annen måte. Det jeg vet er at jødeforfølgelsene var store både før, under og til dels også etter krigen. - Er denne historiefortellingen spesiell for Polen eller gjelder det også andre land?
- Hvert land har sin historie.
- Er Sovjetunionens sensur grunnen til at historien fortelles annerledes i Øst?
- Det er en viktig faktor, men er nok ikke den eneste grunnen.
Forandret historien
Innføringen av markedsøkonomi i 1990 førte til store omveltinger for forleggere, aviser og tidskrifter som tidligere hadde nytt godt av overføringene fra Moskva. Mange gikk konkurs og bredden i polsk litteratur ble på mange måter svekket. På den annen side førte kommunismens fall til at mange forbudte verker nå ble tilgjengelig på polsk.
- Etter 1990 kom det helt klart endringer. Blant annet en ny type innvandring enn det Polen har sett tidligere, og det kan ut fra Glowockas kapittel se ut som om at fortellingen om den «andre» i dag ikke bare knyttes til jøder men også til innvandrere.
Annonse
Russiske jøder i Tyskland
Redaktøren trekker frem et annet eksempel fra boken på motsetningene mellom øst og vest i kapittelet om russisktalende, jødiske flyktninger med tysk avstamning som etter krigen fikk opphold i Tyskland.
- Disse jødene som måtte forholde seg til etterkrigstidens Tyskland, holocaust og sovjetisk historiefortelling havnet virkelig i skjæringspunktet mellom øst og vest.
